Etisk dillemma

I alle år har jeg vært en svoren tilhenger av Opera, og hakket ned på alle som har brukt mindre intellektuelle former for nettsurfing. Opera er raskest, var først ute med faner og er sikkert bra på andre måter også. Dessuten er det det pappa, Lars, Aksel og andre som har greie på PC bruker. Allikevel har jeg i senere tid gått over til Firefox. Jeg vet ikke, jeg var bare lei av å måtte åpne Firefox separat hvis jeg skulle logge inn på internett på skolen, redigere noe på bloggen min, etc etc etc. Altså kjører jeg for tiden Firefox full time. Men jeg er fortsatt litt i tvil. Skal jeg gå så langt som å gå inn på kontrollpanelet og endre Firefox til standard nettleser? Skal jeg orke å føre over alle bokmerkene mine fra Opera? Pros and cons, folk! Jeg trenger hjelp. Stem på pollen og kommenter her.

Jeg ber på mine knær

Jeg har prøvd å legge det fra meg, la det ligge. Tenke at det er ikke så farlig. Jeg kan vel ha lesere jeg ikke vet hvem er. Folk kan vel få kommentere alt mulig uten at jeg vet hvem som står bak, prøvde jeg å si til meg selv. Men det er ikke så lett, altså. Jeg er en nysgjerrig person. En over gjennomsnittlig nysgjerrig person, og jo mer noe blir holdt hemmelig for meg, jo viktigere blir det å få vite det.

Allikevel er noen grusomme nok til å kommentere anonymt. Jeg vet ikke om det er én eller hundre, om vedkommende er ung eller gammel, snill eller slem, jeg vet ingenting! Derfor vet jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette, heller. Tenk om det f.eks. er kongen. Da kunne jeg jo ikke skrevet et halvsinna innlegg, for det gjør man jo ikke om kongen. Men jeg regner med at det ikke er det, da jeg ikke har hørt kongen si "eid", og fortsetter derfor å trygle og be. Kan ikke folk bare signere med navn og gi meg en god natts søvn?

I natt

I natt drømte jeg at jeg bytta plass på sokkene og trusene i undertøysskuffen min, og at Charlotte var klar til å gifte seg og innså at hun kanskje ikke kunne forvente å finne en perfekt mann.

Jeg føler at livet mitt flommer over av innhold.

Søndagsbabbel og bilkjøring

Jeg jobber med en høyest prokrastinert fremføring om Ludvig 14. nå, men jeg synes også det er lenge siden jeg hadde blogget. Og må man velge mellom to morsomme ting å gjøre, velger man, hvis man er et godt menneske, den som gjør flest mennesker til lags. Elevfremføringer er kjedelige. Bloggen min er hysterisk morsom. Derfor; HEI!

Jeg kjørte i dag igjen. Jeg var faktisk ganske flink. Så ganske flink at pappa påsto jeg nesten ville stått på en oppkjøring. Selv om jeg ikke kjørte i byen, og jeg bare nesten ville stått, er det fortsatt bedre enn sist gang (hylende mor i baksetet), så jeg er fornøyd og glad. Men fortsatt, det er bare nesten. Jeg ser meg rundt på veien. Det er så mange biler der. Altfor mange. Og jeg tenker: hvordan har alle disse klart å ta lappen? Hver enkelt en har slitt seg gjennom trafikalt grunnkurs (OK, ikke alle siden dette er ganske nytt, men), glattkjøring, oppkjøring, teori og praksis. Hvordan får de det til? 1 av 5 går ut av grunnskolen uten å kunne lese, men bil, det kan de kjøre. Hvorfor ble det sånn? Folk dropper ut av skolen fordi det er så anstrengende og fælt, men lappen, den får de. Hvordan klarer de det? Noen som har noen fine tips til hvordan man lærer seg å kjøre? Please, let me know.
(Og jeg vet at når du skal få frem at du er dårlig, burde du ikke innlede med hvor flink du er før du bare plutselig sier at du ikke er flink allikevel, men siden dette ikke er en skolestil og jeg ikke får karakter på den, går det helt fint, ikke sant?)

Ellers synes jeg alle skal krysse fingrene for at jeg kommer opp i eksamen 11. og ikke 15., sånn at jeg kan nyte Norwegian Wood og Keane fullt ut.

Bea deler livserfaring

Jeg vet at det er lettere å lære av sine egne feil enn andres, men jeg vil virkelig ikke at noen skal havne i samme situasjon som den jeg er i nå. Derfor ber jeg dere om å ta følgende seriøst.

Først, ikke gå med hullete sokker i sko. Det var slik det hele startet. Jeg tenkte at det kan da ikke være så farlig. Vel, det var det. Jeg fikk blemmer på størrelse med druer, og da overdriver jeg faktisk ikke, på hælene. Det var vondt, hvis en slik tilleggsopplysning skulle være nødvendig. Så da kunne jeg naturligvis ikke gå med Converse-skoa. Altså måtte jeg finne noen andre sko. Hva slags sko har jeg som ikke dekker hælen? lurte jeg på, og fant til min store fryd de grønne Diesel-skoa med høye hæler som jeg nesten aldri har fått brukt. Hurra, tenkte jeg. Det er siste gang jeg tar gleden på forskudd. Det så bra ut, jeg ble høy og jeg fikk endelig brukt dem, og turen til Asker gikk ganske greit. Det gjorde ikke tilbaketuren. Jeg har nå enda flere gnagsår. Veldig mange flere gnagsår. Jeg har brukt opp en Compeed-pakke på tre dager, og til tross for dette halter jeg rundt som om jeg var minst fem ganger så gammel som det jeg er. Hva kan vi lære av dette? Jo, ikke tro at høyhælte typiske gnagsår-sko er løsningen. Det er de ikke.

Til alle gryende eller allerede eksisterende gitartalenter

Gitar er fint å høre på. Gitar er god underholdning, det er romantisk, det er en fin ice-breaker, det er vakkert. Men alt har sine grenser.

Gitarfolk har en tendens til å tenke på seg selv som universets sentrum, den ultimate utgaven av et menneske, en liten flik av Platons idéverden som har forvillet seg ned på jorden. Gitaren er der uansett hva man gjør. Sitter man ved bålet om kvelden passer den fint inn. Men når vi dødelige prøver å føre en samtale, høre på annen musikk eller se på film, ser gitarfolk seg som hevet over alt dette, og jammer videre med stadig høyere volum for å overdøve all annen aktivitet. Klimpre, klampre, åh, jeg trodde dere bare satte på filmen for å høre meg spille mer, jeg. Det at jeg kan Wish You Were Here på gitar er mye viktigere enn det dere snakker om. Uansett! Det er irriterende! Det finnes annet med verdi i verden. Tro det eller ei.

Og jeg spør igjen

Forrige poll er avsluttet, og heldigvis har jeg bare fire lesere som er like teite som Lars. Da Lars er en av disse, går det nok bra. Ellers er ti stykker enige med meg. Jeg er glad i dere.

Jeg vil belønne dette gode resultatet med nok en poll, et spørsmål jeg har lurt på i lengre tid. Når du må gå forbi noen, og det er trangt, si ved et restaurantbord eller i en toggang, presser du rompa eller skrittet mot dem da? Kom gjerne med skriftlige svar også. Jeg må virkelig finne en løsning på dette.

Blogg møter Nettby

Jeg har blitt utfordret av Kamilla, og derfor ser jeg meg pent nødt til å svare på denne nettby-surveyen for femtiende gang.

BRUKER DU?

1. P-piller? Ja.
2. Å pusse tennene dine mer enn en gang for dagen? Ja, for tenk.
3. Større sko-strørrelse enn 37? Ja.
4. Å drepe edderkopper med egne hender?  Med egne TENNER, skal jeg si deg.
5. Sminke? Jepp.
6. Solbriller hver dag? Nei.
7. Å mobbe noen? Bare de som fortjener det / er morsomme å mobbe.

HAR DU?

1. Minst 3 tannbørster? Nei. :(
2. Kondomer på rommet ditt? Ja.  :O :O :O
3. Noen klær du har arvet som er ALT for store? Neh.
4. Noen gang pult på en do? Definer "do".
5. Svarte sokker på deg nå? Nei.
6. Opplevd at noen har vært utro mot deg? Nei.
7. Falt ut av sengen? Ja. :(
8. Knust noens hjerte: Ja.
9. Fått ditt eget hjerte knust: Ja. Jeg trenger snart nye måter å skrive "ja" på.
10. Fått en drøm i oppfyllelse: Som faen.
11. Gjort noe du angrer på: Sjelden, men ja.
12. Juksa på en prøve: Da jeg var ung og samvittighetsløs.


AKKURAT NÅ

1. Hva har du på deg: Dyne.
2. Hva hører du på nå: Nytt på nytt.
3. Hvor er du: Senga til Lars.
4. Hvem chatter du med: Ingen.
5. Hva ser du på: Nytt på nytt og Lars.
6. Hva skulle du egentlig gjort: Hjulpet Lars med oppgave.

SVAR HELT ÆRLIG

1. Pusser du tenner: Ikke etter at jeg innså hvor attraktivt morgenånde er.
2. Liker du noen : Ja ass.
3. Har du piercing noe sted: DIN MAMMA HAR PIERCING NOE STED
4. Har du noen tatoveringer: Nei.
5. Kjører du ulovlig: Nei.
6. Drikker du da: Meget ansvarlig.
7. Røyker du: Nei.

PERSONLIG

1. Hva vil du bli: Advokat. Og rik.
2. Hva har vært den beste dagen i ditt liv: En eller annen fra 13. november 2008 til nå.
3. Hva kommer aller først i livet ditt: Unnfangelsen. HAHAHAHA!
5. Er du forelska: Ja, for tenk.
6. Hva er du mest redd for? Å miste folk.
7. Hva pleier du å tenke på før du legger deg til å sove: Kjernefysikk og barberskum.
8. Har du noen gang mistet noen du virkelig elsker: Nei.
9. Hvor mange ganger har du vært dypt forelsket: 3.
10. Er du glad i familien din: Ja.
11. Er du glad i vennene dine: Nei, jeg er bare sammen med dem for sexens skyld.

Nå utfordrer jeg Lars (link står ute på siden der), sånn at han må nedverdige seg til Nettbysurveyer på sin ellers så intellektuelle og samfunnskritiske blogg. Alle andre får også lov å svare, men jeg er redd for at folk skal føle seg ekskludert.

Lidelse

Hva er verre enn et tusenbein med gnagsår?

Jo, når iPoden går tom for batteri rett før du skal løpe på Elixia.

Hva er verre enn når iPoden går tom for batteri rett før du skal løpe på Elixia?

Jo, når du setter den til å lade natten før du skal toge til Bergen, og den ikke lader.

Kritikk av det norske togsystem

Alle suksessfulle politiske tenkere hadde kjedelige navn på bøkene sine. On Liberty, Second Treatise on Government, Wealth of Nations. Jada, her er alt jeg skal skrive om, nå trenger du egentlig ikke lese boka. Men folk leste visst bøkene allikevel, og de nådde ut til folk. Derfor følger jeg nå samme strategi. Jeg har et kjedelig og avslørende navn på denne bloggposten, for jeg er irritert og skal kritisere NSB.

Jeg pendler, som kjent, til Bergen. Med tog, fordi fly er slitsomt og dyrt. Og dumt for miljøet. Men denne gangen, da jeg skulle bestille tog, var det en stor trekant med et utropstegn inni ved siden av alle klokkeslettene. NEI! VI BYGGER PÅ TOGBANEN (til en overraskende forandring)! Vi skal erstatte masse transport og sånt, men det er vanskelig, da, så ikke forvent at det går særlig bra, kunne man lese videre. Okei, greit. Jeg kan godt vente litt. Slikt er man vant til i et land hvor det eneste togselskapet bortsett fra flytoget kan komme så sent de vil og fortsatt få passasjerer. Men hvordan gjør jeg resten? Når går erstatningsbussen? Hvordan funker dette? Jeg visste ikke, så jeg ringte. Første innvending: det er unødvendig å ha ventemusikk på hvis du HELE tiden skal avbryte den med snakking om at alle er opptatt og vennligst vent. Etter en god del minutter med oppklippet musikk og beklagelser i hytt og pine, tok de telefonen. 90% av samtalen gikk ut på at "nei, jeg vet ikke helt, skal vi se, dette var vanskelig, hmm, ja, nå har jeg noe her, nei, vent. Hm, jeg skjønner ikke dette, jeg, altså", og vi avsluttet, fortsatt venner, med at hun skulle sende meg en melding når hun snakket med noen som kunne dette. Så lenge etterpå at jeg var sikker på at hun hadde glemt meg og var godt igang med en annen kunde som om jeg aldri hadde eksistert, fikk jeg en melding om at jeg må busse til Drammen, toge lokalt til Hønefoss, og DERFRA ta toget. Herre, da. Jeg skal ha med meg koffert!

Ja vel, men hva gjør man vel ikke for kjærligheten. Så var det bare å kjøpe billettene, da. Du skal en liten tur til kjæresten din i helgen? Ja, det blir 1060 kr, det. Kvarte månedslønna di, sier du? Vel, vi bryr oss ikke, selv om vi er myemyemye dyrere enn all annen kollektivtransport i hele verden.

Moral: slik går det når en bransje ikke utsettes for konkurranse. NSB kan oppføre seg hvordan de vil, rote så mye de vil, være så dyre de vil, komme så mye for sent de vil og forandre så mange planer de vil. Folk har ikke noe annet valg, i hvert fall ikke fattige, lapp-løse folk som meg, og de hover inn penger. Ufortjente penger. FY!

En helt ny blogg!

I hvert fall nesten. Som den oppmerksomme leser som faktisk bryr seg om meg (ikke Lars, med andre ord) kanskje har lagt merke til, har bloggen min lenge vært lilla. Men i går kveld, da jeg skulle sove, tenkte jeg litt før jeg sovnet. Grønn, tenkte jeg. Det er vår. Grønn er en fin farge. Hvorfor ikke rett og slett forandre fargeskjemaet på bloggen min? Jeg fant intet godt svar på dette, og her har du konsekvensene av det. Jeg har til og med slått meg kraftig løs i Photoshop og laget en skikkelig heftig logo som garantert vil gjøre medie-elever grønne av misunnelse. (Tok du den? Grønne? Siden bloggen min er grønn nå, liksom, hahahahahaha)

Lars synes grønt og hvitt er stygt sammen. Jeg synes det er fint. (Jeg måtte bare skrive det der for å demonstrere at jeg er en uavhengig kvinne som fint kan gå imot kjærestens ønsker og smak og behag.)

Edit: Angående navnet endret jeg det, siden jeg, etter å ha hatt denne bloggen i over ett år, fortsatt ikke har klart å komme opp med noe kreativt navn på den. Den har liksom blitt hetende Beablogg (i hvert fall hos Nicolay), så hvorfor ikke gjøre det offisielt?

En stor takk

Jeg har hatt min siste mattetentamen, og jeg er lykkelig. Det er mange grunner til det. Jeg skal aldri streve meg igjennom uforståelig sannsynlighetstull igjen, jeg kan gi kalkulatoren min til søstera mi og jeg slipper å gjøre lekser. Den største grunnen til at jeg hopper av glede er dog at jeg ble nevnt på tentamen. I et stykke. Bea dekorerte snøbrett.

I de tolv årene jeg har gått på skole har jeg løst mattestykker der Ola, Kari, Anne og kanskje Trine har plukket epler, malt vegger og delt pizza, men aldri har Bea vært med. Bea har sittet på sidelinjen grunnet sitt litt uvanlige navn og aldri fått leke med de andre. Men nå ble hun nevnt. Slik jeg tolket det var hun til og med den som gjorde den viktigste jobben på brett B. Og hun jobbet så mye hun bare kunne. Jeg ser på dette som et steg i riktig retning når det gjelder integrering av oss med uvanlige navn, og ønsker å uttrykke min begeistring og takknemlighet mm.