Sommer a la Bea

Jeg klager hele året. Det er så mye jeg vil få gjort, så mye jeg ikke har tid til. Jeg vil sitte en hel dag og se på Sex and the City. Jeg vil rydde klesskapet mitt og hive ut alt jeg ikke trenger. Jeg har en bunker på størrelse med Twin Towers (RIP) som jeg så inderlig gjerne vil lese. Jeg vil så gjerne få trent mer. Rydde i musikken min, legge inn nye CD-er. Jeg vil prøve å skrive en novelle igjen. Bare det blir sommer, har jeg tenkt.

Og nå sitter jeg her, da.

Jeg sitter og kjeder vettet av meg. Hvordan kan man kjede seg med en sånn to do-liste?

Har sett på Miranda fake orgasmer og Carrie komme seg over Big til jeg ikke orket mer. Klesskapet står åpent, klær tyter ut, andre klær ligger i en haug på gulvet (Er de rene eller skitne? Who knows.), men jeg orker ikke gjøre noe med det. Lese, nei, jeg klarer liksom ikke holde konsentrasjonen noe sted. Trene? Haha, er du morsom? Jeg orker ikke engang rydde overetasjen, selv om det ser ut som om jeg har hatt fest kontinuerlig i en uke og alt serviset er skittent, så jeg må spise pizza rett fra kartongen.

Jeg tror ikke jeg har godt av sommerferie. Jeg får ikke sove på natta fordi jeg er så tvers igjennom uthvilt. Jeg tror ikke kroppen min merker liv lenger, og derfor er på vei inn i dvale. Tiltaksløsheten er verre enn noen sinne, og jeg er redd at de ti kiloene jeg har gått opp snart blir til tjue. Jeg tror det blir bra for meg når skolen starter igjen, jeg.

(Men hei, jeg orket jo å blogge! Kanskje det fortsatt er håp.)

I natt

I natt drømte jeg at jeg bytta plass på sokkene og trusene i undertøysskuffen min, og at Charlotte var klar til å gifte seg og innså at hun kanskje ikke kunne forvente å finne en perfekt mann.

Jeg føler at livet mitt flommer over av innhold.

Nei da, ikke gidd å inviter Bea med på noen ting, dere, hun har det helt fint helt alene, hun

Jeg har ingen venner i dag, men hey, Sex and the City og Sørlandschips er undervurdert, og jeg er sikker på at jeg har det minst like gøy som alle andre. Jeg er dog meget skuffet over at ingen har fortalt meg at Lost har startet igjen. Men jeg overlever det, for jeg banket nettopp Daniel i duellen og hei, hvor festlig jeg har det. Og nå begynte min store nettby-flørt å snakke til meg på MSN. Jeg føler at dette blir en flott kveld.

Skitsnack

Jeg har blogstop for tiden, men frykt ikke, frykt ikke, frykt ikke, jeg kommer stadig tilbake med nye tapre forsøk.

Tittelen er et subtilt hint om at jeg ønsker meg Lasse Lindh-CD-er til bursdagen min. Og så ønsker jeg meg Sex and the City-boksen. Skikkelig. Ikke at noen som har råd til den (les: mamma og pappa) leser bloggen min, men jeg ønsker meg den allikevel.

Tittelen er også et hind om at dette bare er tullball. Hm.

Jeg skal svømme i dag. Etter at jeg har hatt gym. Du kjenner meg ikke igjen, sier du? Vel, det gjør ikke jeg heller.

Sex and the City-maraton, sesong 2

- Negativ, røyksugen Nico
- Distrahert, trøtt Simen
- Trøtt, hyper Ilanit
- Halvveis medfølgende, halvveis Simen-kosende Heidi
- Tre poser potetgull
- To flasker brus, en flaske Farris
- En dobbel espresso som ble kald før noen drakk den
- Et fleecepledd
- Is, hvorav en skål smeltet og, mot alle mine prinsipper om sultne barn i Afrika og takknemlighet, ble helt ut i vasken 
- Heavy Heaven levert på døren, spandert av Heidi og meg for penger lånt av Simen
- Facebook-oppdateringspauser
- En sofa uten en eneste god sittestilling
- Lykke

Nico og Ilanit har dratt, og Simen og Heidi ligger og kosesover. Jeg er trøtt, Carrie syntes at en fyr skulle slutte å komme før han fikk av seg boxeren, og jeg skal følge med igjen.

God natt!