31.3.09

Lappen schmappen

Før i tiden anså jeg meg selv til å være en gjennomsnittlig intelligent person. Jeg fikk til det meste helt greit, liksom. Men så kom bilen inn i mitt liv. Folk tar lappen i hytt og pine rundt meg. Skolegården er stappfull med biler og folk nesten river og sliter i deg for at du skal sitte på med akkurat DEM når du skal på fest i helgen. Alle, også folk jeg ikke tenker sånn ekstremt høyt om til vanlig, får lappen. Men ikke jeg.

Jeg bare klarer det ikke. Jeg vet at jeg skal se i speilet når jeg svinger, men det skjer aldri. Jeg vet at jeg skal se til venstre i rundkjøringer (eller skal jeg det?), men når jeg kommer til rundkjøringen er det biler overalt og jeg vet ikke hvilke som skal hvor. Landeveiskjøring har jeg ikke engang turt å prøve meg på. Og jeg ble atten først av nesten alle.

Uansett, jeg har innsett at jeg har et problem, og det er alltid første skritt på veien til frelse. Etterpå skal jeg kjøre til Moss og tilbake fordi pappa skal kjøpe massasjestol. Veiene vil ikke være trygge.

30.3.09

Jippi!

Og så var det min tur, da. Lenge siden jeg har blogget her, liksom. Og så er det bursdagen til Beablogg, 'a, gett!

Og så til greia. Forrige gang jeg skrev her, ba jeg Beas lesere kommentere med ting jeg skulle skrive om. Så nå skriver jeg opp forslagene på små lapper, for så å legge dem i Stetson-hatten min. Jeg skal nå trekke et emne, og for å minne dere på alternativene, lager jeg herved en liste:

- Sesam stasjon og døden
- Sindre
- Giftermål i 18-årsalderen
- Lars Baastad (som ikke er den originale Lars, av oss er jeg den originale, grunnet tidligere fødsel)
- Couscous og kanel + andre ting som skal i munnen (håhå!)

Og den heldige vinneren er Lars Baastad!

Jeg ble kjent med Lars i åttende klasse, altså i 2002 (serr, er det sju år siden jeg begynte på ungdomsskolen?!). Han var en grei gutt som var veldig treig og flink til å tegne. Han var blant de som satt i klasserommet i spisefri og spilte kort, og det var jeg også. Jippi. Uansett, han er en fin fyr. På videregående hadde vi ikke så mye kontakt, da han gikk på Asker og jeg på Nesbru, men det gikk greit. Vi var bl.a. på hyttetur mot slutten av andre klasse, og der ble jeg kjent med Lars' sanne sovenatur. Han snakker i søvne. Helt ekstremt. Og han sover tungt. Veldig tungt. Vi måtte slå ham hardt for å få ham til å stoppe, men vi fant fort ut at når han sa ja, mente han "zzz". For han svarte i søvne at han skulle stoppe, og falt til søvn øyeblikkelig etterpå. Jeg vil ikke sove på rom med ham igjen.
Før jul en gang fikk han regulering, og den er veldig fin.

Jeg gidder ikke skrive mer, egentlig. Men jeg har iallfall gjort oppgaven min. Hvis flere lesere får lyst til å sende inn forslag om hva jeg skal skrive om neste gang, bare kommenter i vei. Men det er ikke lov til å foreslå Lars Baastad, siden jeg allerede har skrevet om ham nå.

Hurra for Beablogg!

Improsang for bloggen (mel.: Bamsefar i lia):

På nettet skulle være fest
hos Beablogg, en ninja,
for bloggen fyller nemli' år
omtrent på denne tia.
Flotte, snille bloggen vår
fyller jammen år i år.
Hei hurra for Beablogg,
så nyd'li' som et ... hogg?


Hjertelig hilsen Lars

Hurra!

I dag blir bloggen min ett år, og jeg har lurt litt på hva jeg skal gjøre for å feire denne dagen. Noen sletter alt, andre starter ny blogg, kanskje jeg skulle skiftet layout og skrivestil helt? Nei, vet du hva, jeg blogger i engelsktimen, setter inn et fint bilde, forlanger en hilsen av alle som leser bloggen min og stikker til Oslo for å finne bursdaggave til Lars etter skolen.

24.3.09

Søtt

Hurra, nå stikker jeg bort til HG, som jeg ikke har sett på et halvt år. Hvilket er trist, for vi så hverandre hver dag før, men det er jo bra at jeg skal dit nå. Glasset er alltid halvfullt. Og, for å feire og fordi jeg ikke rekker skrive stort fordi jeg skal gå:

22.3.09

Æsj da

Hvordan har jeg klart å få 22% fravær i gym? Jeg som alltid stiller først i klassen etter å ha jogget meg en oppvarmingsrunde rundt Semsvannet på egen hånd. Her er det noe som ikke stemmer, altså.

18.3.09

For you, thirty times over

Ja da, det er ganske lenge siden Lars utfordret meg, men herregud, TRETTI ting om meg selv. Greit at jeg er spennende og unormal og helt fantastisk i forhold til alle andre, men jeg er jo så glad i å snakke om meg selv at dere vet alt allerede. Særlig dere som leser bloggen min, og det er jo dere som kommer til å lese dette også. Men så har det seg slik at jeg skriver (les: prøver å skrive, stadig avbrutt av Facebook og SMS-er til min utkårede) analyse av The Kite Runner (for verdensherredømmets skyld: Kite Runner analyzis), og det var ikke så gøy som jeg trodde det skulle være. Turns out jeg ikke aner hvordan man skriver noe slikt. Da er blogg morsommere.

  1. Jeg kræsjet med en elg i sjuende klasse. RIP.
  2. Jeg bøyer tærne på en merkelig måte når jeg går, sånn at jeg får hard hud på oversiden av tærne.
  3. Jeg har satt for meg at jeg skal lese allle norske, svenske, danske, engelske og tyske bøker på originalspråket. Spanske også, etter hvert.
  4. Jeg har dårlig selvkontroll når det gjelder mat og penger.
  5. Mamma sto på knærne da jeg ble født.
  6. Derfor er nesa mi brukket. Derfor er jeg stygg.
  7. Jeg greier ikke å la være å pirke på maskaraen min. Ja, det ser dumt ut, men til gjengjeld er det innmari gøy!
  8. Jeg greide ikke å si R før jeg var rundt fire-fem år.
  9. Jeg liker å brenne ting.
  10. Jeg tåler lite alkohol.
  11. Jeg gikk på dans i ett år på ungdomsskolen.
  12. Jeg gråt foran jazz-timene fordi jeg grudde meg så til å være den dårlige som gjorde at vi måtte ta alt på nytt.
  13. Jeg kan starten av My Heart Will Go On på piano. Jeg må si jeg har mye igjen for de fire årene jeg spilte, altså.
  14. Jeg har høydeskrekk hvis jeg ikke er HELT trygg.
  15. Jeg får helt grusom migrene-liknende hodepine når jeg har mensen, særlig på kveldene.
  16. Jeg var lenge redd for kirsebær fordi jeg var overbevist om at jeg kom til å bli full hvis jeg spiste dem.
  17. Dette var fordi Emil från Lönneberg var mitt største idol og min første kjærlighet.
  18. Dette førte til at alle som kom på besøk til oss ble tildelt roller som Alfred, Lina, Griseknoen og jeg vet ikke hva. Mamma og pappa ble bekymrede for meg etter hvert.
  19. Jeg får dårlig samvittighet av alt og ingenting, og hater den følelsen mer enn noe annet.
  20. Jeg får sekser i matte, men tar frem lommeregneren hvis jeg må finne ut hva søtten pluss tjuefire er.
  21. Jeg var hysterisk redd for lus og fulle folk da jeg var liten.
  22. Jeg ser aldri på TV.
  23. Jeg lever etter regelen der man går ut ifra det verste og blir positivt overrasket.
  24. Det skal ingenting til for å gjøre meg hoppende glad.
  25. Men heller ingenting til for å gjøre meg skikkelig lei meg.
  26. Jeg mistet min siste melketann i åttende klasse.
  27. Jeg blir som regel misfornøyd med en 5+.
  28. Jeg gjør en breathtaking cover av Bjørnen sover på gitar. Det er bare ingen som har sansen for ekte kunst.
  29. Senga mi tar opp fire femtedeler av rommet mitt.
  30. Jeg har verdens beste kjæreste.
Sånn, nå må jeg skrive Kite Runner igjen. Nå er det Heidi, Sindre og Aksel sine turer.

16.3.09

Halvfullt glass

50 mils avstand er kanskje ikke det man ønsker seg mest i et forhold - det er blant annet litt kjipt å bare få kysset kjæresten sin annen hver uke, men vi ser lyst på det og er glade for det at vi snart har så mange gratis NSB-tepper til at vi slipper å kjøpe telt til Roskilde.

11.3.09

Norsk stil

Jeg har lenge vært irritert fordi jeg ikke har fått de norskkarakterene jeg ønsker meg. I går ble dog verden snudd på hodet, og jeg fikk 6 - på stilen min. 6 -! Stilen var en elendig artikkelmølje om barokkens menneskesyn (dette burde få meg på førsteplass hos Google!), og jeg spurte hvordan jeg kunne få bra på noe så dårlig når jeg ellers får dårlig på bra ting. Jo, denne gangen hadde jeg truffet så direkte på sjangergvalget. Det var liksom ikke noe tvil om at det var et essay. Et essay? Så, det er tydeligvis når jeg bestemmer meg for å droppe essayet til fordel for en artikkel at jeg virkelig treffer midt i blink som essay-forfatter. Men dette er jo flott. Slik skal jeg sikre meg sekser i norsk:

  1. Skrive om noe uinteressant. Barokkens menneskesyn, f.eks.
  2. Skrive dårlig.
  3. Skrive usammenhengende.
  4. Sist, men ikke minst: prøve å skrive en artikkel, si at det er et essay.

Ellers drar jeg til Lars halv tolv i kveld, ENDELIG.

10.3.09

Bloggen min blir bare mer og mer interessant

Når jeg endelig har kommet ordentlig igang med A Clockwork Orange og til og med har printet ut en NADSAT-ordbok, mailer biblioteket meg og skal ha den tilbake. Jeg tenker jeg går ned og trygler og ber etter skolen.

6.3.09

En fattigs hverdag

Jeg har blitt et voksent og ansvarlig menneske. Jeg låner ikke penger, og jeg sparer det mamma skylder meg til jeg skal til Bergen (jej!) om under en uke (jej igjen!). Jeg hadde med meg matpakke i dag og i går, til og med. Ikke at det var nok. Ikke som om det var på langt nær nok. Jeg er skrubbsulten, og da mener jeg skrubbsulten. Så skrubbsulten at jeg gleder vettet av meg til å komme på jobb, bare så jeg kan spise den fortryllende deilige rett i koppen-suppeposen som ligger og venter på meg. Tomatsuppe med kjøtt og krutonger, dere. Kjøtt og krutonger. Tomatsuppe. Munnen min renner over.

3.3.09

Vinterproblem

Hvordan i all verden er det tenkt at jeg skal komme meg over her?

2.3.09

Jeg tar enhver utfordring med et smil

Lars utfordrer meg nok en gang, jeg svarer nok en gang.

Denne gangen skulle man inn på Wikipedia og trykke på Random article, for å få navnet til et band du liksom skal lage. Så går man på Quotations Page, trykker på random quotation, og de fire-fem siste ordene i sidens siste sitat er navnet på bandets første plate. Til sist må du ha et cover. Gå på Flickers Explore Last 7 Days, og velg det tredje bildet. Mos alt sammen i Photoshop. Dette blir moro!

Bandet mitt heter Rudolf Heinze, plata heter Advise them to do it og nå skal jeg lage cover. JEJ.

Jeg tror jeg skal bli designer. Nå utfordrer jeg Heidi fordi hun har/hadde Photoshopskillz, og Sindre fordi det er på tide at han begynner å blogge igjen.

1.3.09

Nam nam

Selv om utdanningsmesse er kjedelig, og jeg ble servert en løgn om at UiB ikke tilbyr mandarin, føler jeg at det var verdt det. Nå gomler jeg godis og må innrømme at jeg er mye mer positivt innstilt til fagforeninger. LO-kjærligheten smaker nam.