30.5.08

Kom deg hjem

Nico, Heidi, Simen og jeg var på Ikea i sted. Ikea er en fantastisk oppfinnelse, og jeg har et lite håp om at pappa skal miste lausungestatusen sin, og finne ut at Ingvar Kamprad er faren hans. For det første har jeg da en helt til far, for det andre blir vi rike.

Jeg blir så glad av alle sakene der. Hadde det ikke vært for at Simen måtte hjem så innmari tidlig, hadde jeg blakket meg for de to hundre kronene jeg fikk i ukepenger før jeg dro. Jeg elsker minimalisme. Jeg blir så utrolig inspirert av interiørmagasiner der det er bilder av helt rene, hvite rom, med et hvitt bilde med en svart strek på som eneste veggdekor. Jeg er bare nødt til å bli rik. Og lære meg å holde ting ryddig.

Heldigvis rakk vi å spise på restauranten. Jeg betalte bare tretti og noe kroner for spaghetti og sjokoladepudding. Som i hver sin rett, vel å merke. Spaghettien var med bolognese, og barnemeny. Stor barnemeny, jeg er fortsatt stappmett. Og jeg betalte bare bittelitt. Er det noe jeg liker, er det billige ting. Og Ikea er fantastisk billig.

En gang skal jeg be på date på min regning. Ta gratis buss fra Oslo, spandere en pølse og brus-meny for ti kroner, og så busse gratis tilbake. Jeg er en storsjarmør.

29.5.08

Jeg har en sjelevenn

Wrapped up in books

Jeg elsker biblioteker.  Asker bibliotek er en av de tingene som får meg til å få troen på menneskeheten igjen. Det er så stilfullt, så rent design, så stille der, så mange tilbud. Hver gang jeg er der, får jeg en ekstrem lyst til å droppe ut av skolen, og bruke hver dag på biblioteket, lese aviser, tidsskrifter, bøker, og bli en skikkelig brainiac. Ta med meg en kopp kaffe, fra kaffebrenneriet, vel å merke, og kanskje en brownie eller bolle, og der har du dagen min. Jeg tror jeg hadde trivdes med det. Være hun der med skjerfet (for skjerf er prikken over i-en på imaget) som alltid sitter med nesa i en bok. Hva faen feiler det henne, liksom?

På en annen side hater jeg dem. Bibliotekene, altså. Det er så deprimerende å se kilometervis av hyller med bøker jeg aldri kommer til å få lest. Tusener av bøker jeg aldri kommer til å høre om, engang. Så mye ... ja, kunnskap jeg aldri kommer til å få. Jeg føler meg som Cate Blanchett i Indiana Jones. Bare dummere. Og styggere. Og mindre flink i russisk.

I sommer skal jeg lese masse. Asosialisere meg skikkelig en periode, raide biblioteket, og lese. Det er få ting som er så avslappende. Jeg må bare komme meg til et sted uten internettforbindelse først.

Fem bøker jeg SKAL lese i sommer:
Don Quixote (ferdig)
High Fidelity
L
Gymnaslærer Pedersen og den lange tittelen
Trainspotting

Og det er bare starten på min evinnelige liste. Jeg føler at jeg kunne brukt tiden jeg har brukt på å skrive dette, på å lese i stedet. Ting er lettere sagt enn gjort.

28.5.08

Prosjekt

Egentlig hater jeg prosjekter, og det er sterkt imot mine prinsipper at jeg nå skal til å skrive noe som er positivt relatert til slik sosialistisk faenskap som gruppekarakter og kreativitet.

Men nå skal det sies at vi har fått en uke på å lage en liten fremføring på tjue minutter. Foredragsdelen er vi ferdige med for lengst, og i morgen skal Nina og jeg intervjue Changemaker i Oslo klokken tre. Hvilket igjen betyr at jeg kan sove godt og lenge, helt til tolv, to be exact.

Hvilket også betyr at jeg MÅ huske de kjolen, tunikaen og singleten som ble ødelagte etter henholdsvis null, én og én gangs bruk. Jeg skal kreve min rett som kunde.

Ellers var dette litt gøy:

"Du har veldig hvitt hår, er du albino?"

- Random fyr på nettby. Lolz. (Ja, jeg har nettbyprofil. Ja, det er ultralok.)

27.5.08

Reklamefuck

Jeg hater når jeg uintentionally trykker på reklamelenker. For da tror de som har lagt ut reklamen at det faktisk funker, og at folk blir fristet av en mage med et målebånd rundt, eller to middelaldrende folk som ler seg i hjel fordi viagra eller noe lignende har hjulpet sexlivet deres på beina igjen.

Og jeg har ikke lyst til å sende ut sånne signaler til reklamebyråer eller selskaper eller noe som helst.

26.5.08

Tøymykner

Jeg prøver igjen, jeg. Siden jeg nå har tid, og jeg blir like glad av å lese Ingrid sin blogg hver gang.

Orddeling er fantastiske greier.
Pakkesel kan lett bli pakke sel.
Pilspiss, derimot, kan enten være spissen på en pil, eller noe som kommer ut av urinveien etter at man har drukket øl.

Mamma har kjøpt ny tøymykner. Det er så rart. Pluselig lukter det noen helt annen av klærne mine, og jeg blir nesten redd. Sånn er det med nye parfymer også. Jeg lånte Heidis her om dagen. Og jeg følte meg ikke som meg selv i det hele tatt.

Derfor burde det være en regel mot bytting av parfyme mer enn én gang i året. Det er så trist når folk plutselig gir inntrykk av å være en annen.