Kom deg hjem

Nico, Heidi, Simen og jeg var på Ikea i sted. Ikea er en fantastisk oppfinnelse, og jeg har et lite håp om at pappa skal miste lausungestatusen sin, og finne ut at Ingvar Kamprad er faren hans. For det første har jeg da en helt til far, for det andre blir vi rike.

Jeg blir så glad av alle sakene der. Hadde det ikke vært for at Simen måtte hjem så innmari tidlig, hadde jeg blakket meg for de to hundre kronene jeg fikk i ukepenger før jeg dro. Jeg elsker minimalisme. Jeg blir så utrolig inspirert av interiørmagasiner der det er bilder av helt rene, hvite rom, med et hvitt bilde med en svart strek på som eneste veggdekor. Jeg er bare nødt til å bli rik. Og lære meg å holde ting ryddig.

Heldigvis rakk vi å spise på restauranten. Jeg betalte bare tretti og noe kroner for spaghetti og sjokoladepudding. Som i hver sin rett, vel å merke. Spaghettien var med bolognese, og barnemeny. Stor barnemeny, jeg er fortsatt stappmett. Og jeg betalte bare bittelitt. Er det noe jeg liker, er det billige ting. Og Ikea er fantastisk billig.

En gang skal jeg be på date på min regning. Ta gratis buss fra Oslo, spandere en pølse og brus-meny for ti kroner, og så busse gratis tilbake. Jeg er en storsjarmør.