Kjære bussjåfør

Hvis du kjører linje 2, 29, 31 eller 80 (husker ikke hvilken buss jeg tok) ned Kalfarlien om morgenen, gjelder dette deg.

Først, for å starte med noe hyggelig, som den utmerkede pedagog jeg er: Takk for at du ventet slik at jeg rakk bussen i morges. Det gjør ingenting at du så ut som om jeg hadde ødelagt dagen din. Jeg kom tidsnok på jobb, og er strålende fornøyd med det. Takk skal du ha.

Så, den dårlige nyheten/negative tilbakemeldingen/konstruktive kritikken:

Jeg skjønner, kjære deg, at det er kjedelig å kjøre en rute der du aldri kommer opp i mer enn 30 km/t. Jeg skjønner det veldig godt. Jeg synes også det er gøy å kjøre fort, nemlig. Men nå har det seg slik at Kalfarlien er en ganske bratt, svingete bakke. Dette gjør den svært lite egnet til motorveihastigheter. Veigrepet blir nemlig dårligere med høyere hastighet og svingete veier, eller noe i den duren. Og det blir farlig.

Derfor hadde jeg, og sikkert de som fikk den varme teen min over seg i morges, blitt supermegadødsglad om du ikke hadde hevet deg på gasspedalen som om himmel og helvete var etter deg, bare veien flater ut litt. Hva, det blir jo ikke farlig, jeg har jo bremser? tenker du kanskje. Ja. Nemlig. Bremser.

Nå skulle jeg ønske jeg var fysiker, for da kunne jeg forklart inngående om diverse krefter og annet spennende, men dette får holde: Når du bråbremser, og jeg står (forresten også iført høyhælte støvletter), faller jeg. Når jeg faller, skvulper teen jeg har i koppen min ut. Når jeg faller og søler te i bussen, blir jeg lei meg og får en skikkelig dårlig start på dagen. Så, kjære bussjåfør, en liten huskeregel: Myk på bremsen, myk på gassen. Fintfølende, forsiktige føtter, det er greia!

Jeg har ikke lest busslappenpensum, men da jeg skulle ta billappen, lærte jeg veldig mye om det å tilpasse fart etter forholdene. En av kjepphestene til forfatterne er at man skal holde en så jevn som mulig fart -- det skal visstnok være bra for miljøet også! Tenk på det, for en win-win-situasjon! Så dette er noe vi alle kan tjene på, folkens. Kom igjen, 'a!

PS. Føler du at du kan lite om det å tilpasse farten etter forholdene og økonomisk kjøring, anbefaler jeg Veien til førerkortet: klasse B. Nei da, jeg tulla. Den anbefales virkelig ikke. Det er den dårligste boken jeg noen gang har lest, da også medregnet Ringenes Herre.

[overskrift mangler grunnet frosne fingre hos forfatteren]

Serr! Jeg fikk plutselig for meg at jeg savnet å blogge!

Og jeg kommer jo ikke til å begynne med det igjen, for det gjør man aldri når man sier at man skal begynne å blogge igjen, men det er min blogg, så derfor har jeg lov til å bare poste ett innlegg nå, selv om det ikke betyr noe.

Egentlig skulle jeg ønske at jeg ikke hadde Facebook og Twitter. Jeg klarer jo ikke skrive lange ting lenger. Vil tro det er grunnen til at bloggen døde. Nei da, jeg tulla. Jeg fikk heltidsjobb og hadde ikke lenger tid til livet mitt. Who am I trying to fool.

Men jo, det jeg skulle si var at jeg fryser. Jeg fryser så ekstremt at jeg ikke engang har nok plass i Facebookstatusen til å fortelle hvor mye jeg fryser. Jeg fryser så mye at jeg ikke klarer å forlate teppet mitt, og derfor ikke kan hente franskbøkene, og derfor ikke får gjort franskleksene til kurset i morgen. Jeg fryser så forferdelig at jeg ikke orker tanken på å bevege meg over det iskalde gulvet bort til gulvvarmekontrollen. Jeg fryser så grusomt at jeg til og med kommer til å sulte ihjel.

Faktisk. Selv om kulde og sult sikkert er urelaterte fornemmelser (bortsett fra at du forbrenner mer kalorier, og sikkert da blir mer sulten, når du fryser, det leste jeg på en proana-side en gang), kommer jeg til å bli underernært av kulden. Maten står, hos meg som hos folk flest, i kjøleskapet. Og i fryseren. Og ikke nok med at jeg må ta av meg teppet hvis jeg skal bort til kjøleskapet, nei da, det er også kaldere i kjøleskapet, for ikke å snakke om i fryseren, enn det er i resten av leiligheten. Jeg tror rett og slett ikke jeg overlever å miste enda mer kroppstemperatur. Det kjedelige er dog at jeg ikke overlever uten mat heller. Snakk om det motsatte av en win-win-situasjon. Det spørs bare hva som er mest behagelig: Å fryse ihjel eller å sulte ihjel. Trodde aldri at jeg skulle måtte ta dette valget.