Jeg klager hele året. Det er så mye jeg vil få gjort, så mye jeg ikke har tid til. Jeg vil sitte en hel dag og se på Sex and the City. Jeg vil rydde klesskapet mitt og hive ut alt jeg ikke trenger. Jeg har en bunker på størrelse med Twin Towers (RIP) som jeg så inderlig gjerne vil lese. Jeg vil så gjerne få trent mer. Rydde i musikken min, legge inn nye CD-er. Jeg vil prøve å skrive en novelle igjen. Bare det blir sommer, har jeg tenkt.
Og nå sitter jeg her, da.
Jeg sitter og kjeder vettet av meg. Hvordan kan man kjede seg med en sånn to do-liste?
Har sett på Miranda fake orgasmer og Carrie komme seg over Big til jeg ikke orket mer. Klesskapet står åpent, klær tyter ut, andre klær ligger i en haug på gulvet (Er de rene eller skitne? Who knows.), men jeg orker ikke gjøre noe med det. Lese, nei, jeg klarer liksom ikke holde konsentrasjonen noe sted. Trene? Haha, er du morsom? Jeg orker ikke engang rydde overetasjen, selv om det ser ut som om jeg har hatt fest kontinuerlig i en uke og alt serviset er skittent, så jeg må spise pizza rett fra kartongen.
Jeg tror ikke jeg har godt av sommerferie. Jeg får ikke sove på natta fordi jeg er så tvers igjennom uthvilt. Jeg tror ikke kroppen min merker liv lenger, og derfor er på vei inn i dvale. Tiltaksløsheten er verre enn noen sinne, og jeg er redd at de ti kiloene jeg har gått opp snart blir til tjue. Jeg tror det blir bra for meg når skolen starter igjen, jeg.
(Men hei, jeg orket jo å blogge! Kanskje det fortsatt er håp.)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Grunnen til at du ikke orker å lese ligger nok i at du alltid skal lese så kjedelige, tørre, intellektuelle bøker. Sett deg ned med en spennende bok fullstendig blottet for alt av allegorier, allusjoner, paralleller og sirkelkomposisjoner, og se at leselysten kommer tilbake som julekvelden på kjerringa (det uttrykket passet virkelig ikke inn der...).
SvarSlettFor starters anbefaler jeg en god dose Lee Child - som skriver om Jack Reacher, vagabonden (hva betyr egentlig vagabond?) som ikke bor noe sted, men reiser rundt i USA med et kredittkort, en bunke $20-sedler og en sammenleggbar tannbørste i hånden. Som min halvgærne grandtante på 74 (som forøvrig er lam i hele høyre halvdel av kroppen) ville sagt: "Han der er så tidig!" (Uttal på klingende bergensk: hanj deer e så tiidi!). Reacher kommer opp i all slags trøbbel, og må bruke sin militærbakgrunn fra 110th Investigative Division i US Army til å komme seg ut.
Et annet forslag, om du ikke klarer å legge fra deg intellektualiteten din et lite øyeblikk, er Gert Nygårdshaugs Nullpluss pluss, som handler om en fyr som vet alt (ikke ulikt oss to), og som dermed bestemmer seg for å spise seg selv opp. Kanskje du blir inspirert til mer å finne på i sommervarmen (selv om det regner)?
Få ut fingeren og følg meg på Twitter, forøvrig. (@akselsm)
Jeg leser jo barnebok nå, jo! Den er utørr og søt og lettlest, så det så.
SvarSlettOg jeg kommer aldri til å klare å lese noe av Nygårdshaug, bare fordi navnet hans høres så inni granskauen dumt ut. (Dog jeg må innrømme at konseptet hørtes kult ut. Kanskje jeg klarer å glemme fordommene mine.)
Den andre boka: action er best på film.