26.5.09

Jeg ber på mine knær

Jeg har prøvd å legge det fra meg, la det ligge. Tenke at det er ikke så farlig. Jeg kan vel ha lesere jeg ikke vet hvem er. Folk kan vel få kommentere alt mulig uten at jeg vet hvem som står bak, prøvde jeg å si til meg selv. Men det er ikke så lett, altså. Jeg er en nysgjerrig person. En over gjennomsnittlig nysgjerrig person, og jo mer noe blir holdt hemmelig for meg, jo viktigere blir det å få vite det.

Allikevel er noen grusomme nok til å kommentere anonymt. Jeg vet ikke om det er én eller hundre, om vedkommende er ung eller gammel, snill eller slem, jeg vet ingenting! Derfor vet jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette, heller. Tenk om det f.eks. er kongen. Da kunne jeg jo ikke skrevet et halvsinna innlegg, for det gjør man jo ikke om kongen. Men jeg regner med at det ikke er det, da jeg ikke har hørt kongen si "eid", og fortsetter derfor å trygle og be. Kan ikke folk bare signere med navn og gi meg en god natts søvn?

3 kommentarer:

  1. Jeg føler meg meget beæret, frøken Brøndrup. Det er svært gledelig å bli nevnt i et av deres blogginnlegg.

    De er, som jeg tidligere fortalte dem, fortsatt eid.

    Og bare så de vet det, for potetgull og frihet kan jeg dø.

    SvarSlett
  2. Fjo. Nå kan jeg sove godt igjen.

    SvarSlett
  3. Jeg tror forresten at kongen er hippere enn du tror.

    SvarSlett

Skriv hvem du er, ellers kommer jeg og tar deg.