Gitar er fint å høre på. Gitar er god underholdning, det er romantisk, det er en fin ice-breaker, det er vakkert. Men alt har sine grenser.
Gitarfolk har en tendens til å tenke på seg selv som universets sentrum, den ultimate utgaven av et menneske, en liten flik av Platons idéverden som har forvillet seg ned på jorden. Gitaren er der uansett hva man gjør. Sitter man ved bålet om kvelden passer den fint inn. Men når vi dødelige prøver å føre en samtale, høre på annen musikk eller se på film, ser gitarfolk seg som hevet over alt dette, og jammer videre med stadig høyere volum for å overdøve all annen aktivitet. Klimpre, klampre, åh, jeg trodde dere bare satte på filmen for å høre meg spille mer, jeg. Det at jeg kan Wish You Were Here på gitar er mye viktigere enn det dere snakker om. Uansett! Det er irriterende! Det finnes annet med verdi i verden. Tro det eller ei.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Haha, jeg tror at 'Wish You Were Here' blir spilt av så og si alle (unntatt meg selv, for jeg er leeei) når de spiller på en akustisk gitar, spesielt på fester.
SvarSlett