En stor takk

Jeg har hatt min siste mattetentamen, og jeg er lykkelig. Det er mange grunner til det. Jeg skal aldri streve meg igjennom uforståelig sannsynlighetstull igjen, jeg kan gi kalkulatoren min til søstera mi og jeg slipper å gjøre lekser. Den største grunnen til at jeg hopper av glede er dog at jeg ble nevnt på tentamen. I et stykke. Bea dekorerte snøbrett.

I de tolv årene jeg har gått på skole har jeg løst mattestykker der Ola, Kari, Anne og kanskje Trine har plukket epler, malt vegger og delt pizza, men aldri har Bea vært med. Bea har sittet på sidelinjen grunnet sitt litt uvanlige navn og aldri fått leke med de andre. Men nå ble hun nevnt. Slik jeg tolket det var hun til og med den som gjorde den viktigste jobben på brett B. Og hun jobbet så mye hun bare kunne. Jeg ser på dette som et steg i riktig retning når det gjelder integrering av oss med uvanlige navn, og ønsker å uttrykke min begeistring og takknemlighet mm.