Sånn skal det jo ikke bli!

Jeg sitter her, glad for at tiden for å bestille billetter til Bergen-oppholdet mitt endelig har kommet, og bestiller. Ja, riktig reisetidspunkt, ja, riktig type billett, ja, alt er bra. Og så, når jeg har betalt og alt, får jeg mitt livs sjokk.



FAMILIE? Ble billetten min, i løpet av betalingen, forandret til FAMILIE? Hva tror den, at siden jeg har krysset av for Reisende: 1 student, har jeg lyst til å sitte på FAMILIE? Tydeligvis. Så, nå skal jeg sitte i nærmere sju timer med spark i ryggen, gråting, løping, hyling, slåing og andre ting barn på tog finner på når de kjeder seg. Har du lyst til å være meg? Ikke? Kom med noen tips til hvordan jeg skal overleve, da. For jeg vet ikke.

(Og ja, jeg sensurerte bort reisedataen i tilfelle noen skulle stjele billetten min. Hvis sånt går. Jeg vet ikke.)

Og jeg spør igjen

Forrige poll er avsluttet, og heldigvis har jeg bare fire lesere som er like teite som Lars. Da Lars er en av disse, går det nok bra. Ellers er ti stykker enige med meg. Jeg er glad i dere.

Jeg vil belønne dette gode resultatet med nok en poll, et spørsmål jeg har lurt på i lengre tid. Når du må gå forbi noen, og det er trangt, si ved et restaurantbord eller i en toggang, presser du rompa eller skrittet mot dem da? Kom gjerne med skriftlige svar også. Jeg må virkelig finne en løsning på dette.

Kritikk av det norske togsystem

Alle suksessfulle politiske tenkere hadde kjedelige navn på bøkene sine. On Liberty, Second Treatise on Government, Wealth of Nations. Jada, her er alt jeg skal skrive om, nå trenger du egentlig ikke lese boka. Men folk leste visst bøkene allikevel, og de nådde ut til folk. Derfor følger jeg nå samme strategi. Jeg har et kjedelig og avslørende navn på denne bloggposten, for jeg er irritert og skal kritisere NSB.

Jeg pendler, som kjent, til Bergen. Med tog, fordi fly er slitsomt og dyrt. Og dumt for miljøet. Men denne gangen, da jeg skulle bestille tog, var det en stor trekant med et utropstegn inni ved siden av alle klokkeslettene. NEI! VI BYGGER PÅ TOGBANEN (til en overraskende forandring)! Vi skal erstatte masse transport og sånt, men det er vanskelig, da, så ikke forvent at det går særlig bra, kunne man lese videre. Okei, greit. Jeg kan godt vente litt. Slikt er man vant til i et land hvor det eneste togselskapet bortsett fra flytoget kan komme så sent de vil og fortsatt få passasjerer. Men hvordan gjør jeg resten? Når går erstatningsbussen? Hvordan funker dette? Jeg visste ikke, så jeg ringte. Første innvending: det er unødvendig å ha ventemusikk på hvis du HELE tiden skal avbryte den med snakking om at alle er opptatt og vennligst vent. Etter en god del minutter med oppklippet musikk og beklagelser i hytt og pine, tok de telefonen. 90% av samtalen gikk ut på at "nei, jeg vet ikke helt, skal vi se, dette var vanskelig, hmm, ja, nå har jeg noe her, nei, vent. Hm, jeg skjønner ikke dette, jeg, altså", og vi avsluttet, fortsatt venner, med at hun skulle sende meg en melding når hun snakket med noen som kunne dette. Så lenge etterpå at jeg var sikker på at hun hadde glemt meg og var godt igang med en annen kunde som om jeg aldri hadde eksistert, fikk jeg en melding om at jeg må busse til Drammen, toge lokalt til Hønefoss, og DERFRA ta toget. Herre, da. Jeg skal ha med meg koffert!

Ja vel, men hva gjør man vel ikke for kjærligheten. Så var det bare å kjøpe billettene, da. Du skal en liten tur til kjæresten din i helgen? Ja, det blir 1060 kr, det. Kvarte månedslønna di, sier du? Vel, vi bryr oss ikke, selv om vi er myemyemye dyrere enn all annen kollektivtransport i hele verden.

Moral: slik går det når en bransje ikke utsettes for konkurranse. NSB kan oppføre seg hvordan de vil, rote så mye de vil, være så dyre de vil, komme så mye for sent de vil og forandre så mange planer de vil. Folk har ikke noe annet valg, i hvert fall ikke fattige, lapp-løse folk som meg, og de hover inn penger. Ufortjente penger. FY!