Møtet med et godt menneske

Etter å ha tilbragt nok et døgn hos Sundby, denne gangen med nesten konstant mobbing (Vetle satt og så igjennom alle 600 bildene av meg på Facebook mens han lo og sa FAIL, FAIL HAHAHA EPIC FAIL annet hvert sekund, og Nico lo seg i hjel av mine Guitar Hero-skills) trodde jeg at verden hadde blitt ond. Det regnet og var mørkt, ingen buss i sikte, og jeg hadde kommet relativt langt i planleggingen av den altfor lange gåturen hjem da alt plutselig skulle snus opp ned.

Bussen kom omsider. Helt tom, og jeg må innrømme at jeg ble litt oppgitt da sjåføren ba meg sitte foran sammen med ham. Jeg foretrekker vanligvis iPod og ut av vinduet-stirring fremfor pratsomme bussjåfører, men jeg tenkte at shit au, litt høflighet og denslags kan man jo vise. Vi snakket, noe halvhjertet fra min side, om været, om at jeg hadde vært hos en kompis og skulle hjem, om timelønn og til slutt det avgjørende temaet bosted. "Neh, jeg bor der og der, og må GÅ helt hjem", sukket jeg. Og hør etter, venner, hør etter. Den engelen av en bussjåfør tilbød seg å kjøre meg hjem. Med bussen. En skikkelig omvei, sånn at jeg slapp å traske ute i 20 minutter i regnet. Han kjørte meg hjem! På vei til meg snakket vi om porno, sex og hvor lenge gutter kunne holde seg i virkeligheten, uten viagra, i forhold til på pornofilm. Og jeg fortalte ham flere ganger at verden hadde vært et bedre sted hvis alle hadde vært som ham. Hvilket virkelig er sant.

GRATIS PRIVATSJÅFØR I EN STOR GRØNN BUSS. SLÅ DEN, DU, LIKSOM.