La oss snakke om været

Det blåser og regner, och på verandan sjunger vindspelet din sång. En Kent-referanse, i tillegg til at vi faktisk har et balinesisk vindspill som tar noe jævlig av når høsten kommer. Det tar vel strengt tatt av når det blåser om sommeren og våren og vinteren også, men hey, la oss være litt poetiske og si det på forrige måte. Jeg føler poesien ble lettere ødelagt av sistnevnte kommentar, men jeg er ganske trøtt, så det får gå.

Okei, så kan jeg bruke det store, røde skjerfet mitt snart. Okei, så er det koselig å gjøre klisjéting som å ta seg et varmt bad eller drikke kakao under fleecepleddet mens regnet hamrer og vinden får rutene til å dirre. Men jeg kunne, tro det eller ei, vært foruten. Jeg er drittlei av å se ut som et avdanket herretoalett på håret til alle døgnets tider, jeg er drittlei av å vandre frem og tilbake til skolen som en istapp med enda kaldere hender rundt et vinglete paraplyskaft, jeg er lei av å beregne vindretningen og rette paraplyen deretter, mislykkes, og måtte vrenge paraplyen tilbake mens håret blir vått og krøller seg, og sminken begynner å renne. Jeg er drittlei av å få våte blader blåsende opp i fjeset når jeg venter på forsinkede busser på bussholdeplasser hvis tak og vegger er historie. Jeg er drittlei av at skolebøker og annet jeg finner for godt å drasse med meg rundt omkring blir gjennomvått og sammenklistret, og etterpå stivt og bølgete. Jeg er rett og slett drittlei av høstværet, og det er bare femte oktober. En veldig ung femte oktober, til og med.

Derfor er min konkluskjon at Høsten er kjempe dum og derfor burde folk kjøre mindre bil fordi global oppvarming gjør at veret ikke er så bra.