En uhyggelig kveld

I går var jeg flink. Jeg sto opp klokka ni, dro på trening, løftet tunge vekter. Så dro jeg på jobb, tjente penger, var kundevennlig og blid og informativ. En så flink dag resulterer selvsagt i at man blir sliten, men hva gjør vel det, når man har kjøttdeig og jalapeño-pizza i fryseren og en deilig Sex and the City-boks hjemme? Svært lite. Jeg satte meg til, og tenkte "brus!". Brus er noe jeg burde unne meg nå som jeg har vært så flink. Så jeg tok turen ned i kjelleren.

Med ett jeg kom ned, merket jeg at noe var galt. Fryseboksen lagde merkelige lyder, ropte og skrek. Hm, dette må jeg sjekke ut, tenkte jeg, men idet jeg åpnet lokket, angret jeg. Det luktet død og fordervelse, mord og forbrytelse. Nei da, ingen i familien min gjemmer lik i fryseren. Fryseren hadde bare gitt opp. Rett og slett sluttet å fungere. Helt uten forvarsel. Helt uten å gi engang et lite hint om at kanskje jeg burde flytte alt det dyre, fine kjøttet til en fungerende fryser.

Så jeg gjorde det eneste jeg kunne gjøre. Jeg ringte pappa. Etter mange finurlige utesteningsteknikker kom vi frem til at det var fryseren som var ødelagt, ikke strømkontakten eller noe annet som hadde vært lett å fikse. Jeg kjente panikken stige idet jeg ventet på de uungåelige ordene. "Du får bære alt opp i den lille fryseren og kjøleskapet, da." Inni meg skrek jeg, og selv om jeg prøvde å holde meg tøff og voksen og ansvarlig og sterk på utsiden, begynte tårene å trille. Jeg var jo så sliten, jeg har jo jobbet hver dag siden Roskilde, jeg har ikke spist, jeg har dundrende hodepine, NEI, NEI, NEI, dette skjer ikke! Joda, det skjedde. Så jeg kunne ikke annet enn å være tapper. Begynte å putte det bloddryppende kjøttet i poser. Jeg klarte ikke å unngå blodsøl, så skulle noen få for seg at huset mitt er et åsted og begynne å granske det, ville jeg nok ikke kommet så greit ut av det. Stanken ble verre og verre jo lengre ned jeg kom, fryseren oppe ble fullere og fullere, og kjøttet mer og mer bloddryppende. Brekningsrefleksen ble vanskeligere og vanskeligere å holde tilbake, og på toppen av det hele holdt jeg på å dette ned i blodsølet da det bare var en and og to kyllinger igjen. Det var vel Elixia-treningen som reddet meg.

Moralen i dette er: Unger, bli med familien deres på ferie. Hvis du blir hjemme streiker fryseren, og du har alt ansvaret.

En kjip ting

Jeg får ikke sove for tiden. Jeg har ringt og sagt god natt til Lars, kastet meg frem og tilbake i sengen, tatt av meg dyna, tatt på meg dyna, ligget på rygg, på mage, prøvd å telle sauer, telt kanelboller som står på en rad, tenkt på i morgen, tenkt på ingenting, tenkt på sånne franske mønstre som de bruker i Yoplait-reklamen, men jeg er fortsatt lys våken. Og siden jeg lar tankene vandre så veldig, kommer jeg på at hei, jeg skal jo trene i morgen, kanskje jeg burde booke time, så nå sitter jeg her på PC-en med lyset slukket. Verden tror jeg sover. Det vil si, Lars tror det, og Nathalie tror det. Men jeg sover ikke, selv om jeg så inderlig gjerne vil.

Og nei, det er vel ikke noen katastrofe da klokken bare er tolv, men jeg er utslitt etter jobb, og skal trene i morgen tidlig, så jeg trenger søvn fordetom.

Håhå!

Nå har jeg, ca. fem år etter andre bloggere, importert bloggen min til Facebook. Nå skal du se fansen kommer løpende! Dette innlegget er mest en test for å se om det funker.

I dag har jeg pakket nesten alt jeg skal ha med på Roskilde, bortsett fra det som er til vask, eller det jeg nødvendigvis må bruke før jeg drar. Jeg har også funnet ut at jeg må kjøpe gaffatape og rødsprit og en lommelykt. Det betyr at jeg må dra nå, siden jeg skal på jobb fem. Så ja, jeg skulle egentlig bare teste at RSS-feed-en funka.

Hilsen Bea

Jeg vet at min tid kommer

Jeg er syk, men det stopper meg ikke fra å dra på jobb og selge bøker og rigge torg til krampa tar meg. Det stopper heller ikke mine medarbeidere fra å hamre løs på meg med alt de har. Mammutsalget nærmer seg med stormskritt, og vi må bære alle torgene rundt og rearrangere hele butikken. Dette skulle jeg selvfølgelig hjelpe til med, som den ivrige medarbeider jeg er. Det var da jeg skjønte at innsats uten resultat bare telte i gymmen på ungdomsskolen, og at de som sier at det er tanken som teller, bare lyver. Torg er tunge. Veldig tunge. Jeg tok tak. Strammet fjellene av noen biceps jeg har, prøvde å løfte. Og prøvde igjen. Etter fem prøvinger og femdoblede biceps-fjell lettet torget en millimeter, og jeg tenkte JESS, jeg er sterk, men nei, Bea, ikke dra bordet bortover. Du må løfte. Blod, svette og tårer i bøttevis. Jeg prøvde virkelig. Allikevel fant de ut at det gikk fortere og bedre om jeg bare sto og smilte og så på. Så lo de masse, og stengte meg ute fra all fremtidig torgløfting.

Jeg trøster meg bare med at mobberne er små inni seg og egentlig ikke har det noe lett. De er nok egentlig bare misunnelige på meg.

Fremtidig formue og hva den skal brukes på

Jeg har allerede tjent 5162 kr denne måneden, og skal jobbe minst tre vakter til før lønnslistene sendes inn, hvorav én er lørdagsvakt, dvs. 7-800 kr. Altså kommer jeg til å ha i underkant av 7000 kr når november starter. Hvilket betyr at jeg kan bruke 3500 kr på hva jeg vil. Det kommer jeg til å trenge, for november er generelt sett en ganske teit og trist måned, og da er det greit å kunne shoppe seg glad.

Jeg skal kjøpe fete støvletter på Bianco, med hjelp av Heidi. Så skal vi dra på Ikea og jeg skal kjøpe ramme, sånn at jeg endelig kan få hengt opp bildene jeg kjøpte for fire måneder siden, og så skal jeg kjøpe et panoramabilde jeg skal erstatte korketavlen med. Og et sengeteppe, og et sett med saker til skrivebordet sånn at det ser litt tøffere ut. Og så skal jeg kjøpe masse mat for resten av formuen.

Nå ble du misunnelig, tenker jeg. (Ikke du da, Nicolay)

Juic

La meg introdusere ett av de nyeste og feteste ordene i det norske språk, grunnlagt av Bea og Sindre:

Juic juict [juk] Et sterkt ord, kan ha både positiv og negativ mening.

Eksempel 1: Du er så jævlig juic.
Eksempel 2: Det var sykt juict, ass.
Eksempel 3: PC-en min er en juic av og til.

Ellers vil jeg bare nevne at jeg har juicere jobb enn deg. JEG FIKK GRATIS FARGEBLYANTER :D

En revolusjonerende oppdagelse

Da er det bare fem timer til jeg skal stå opp, for så å tilbringe syv timer med å koste opp hår, sette på kaffe, og fortelle folk at vi dessverre har fullt for dagen. Jeg vil ikke, jeg vil ikke, jeg vil ikke.

Jeg vil ikke stå opp grytidlig i morgen. Jeg vil ikke på jobb. Jeg vil ikke ut av den herlige døgnrytmen min når skolen starter igjen. Jeg vil bare ha hele dagen på meg, slik at jeg kan lese avisen og lese bøker og bruke masse tid på MSN-samtaler og nedlasting av musikk, slik at jeg kan ligge i sengen i to timer etter at jeg våkner og bare tenke, slik at jeg kan se på Discovery Channel mens jeg spiser en treig frokost, og slik at jeg endelig kan få ryddet klesskapet mitt. Men jeg har kommet i klasse 2STC og i spanskklasse med bare tredjeklassinger, og skal møte i skolegården 1100 på mandag. Så kanskje jeg burde legge meg og tvinge meg til ikke å bevege meg noe, for da pleier jeg å sovne. Livet er ikke alltid sånn som man helst vil ha det, har jeg funnet ut.