Oppstandelsen, og så en utfordring

Det er så lenge siden jeg har blogget nå at jeg ikke husker hvordan man gjør, engang. Men jeg her heldig, og har en mal å følge. Lars har utfordret meg for lenge siden, hvilket betyr at jeg er tvunget, enten jeg vil eller ikke, til å liste mine sju mørkeste hemmeligheter på bloggen, før jeg tvinger to andre stakkarer til å legge ut om kjønnsvorter og selvmordstanker slik at hele verden kan lese.

Ikke at jeg egentlig har noen hemmeligheter. Eller, jeg har selvsagt noen, men de er så hemmelige at uansett hvor utfordret jeg blir, holder jeg kjeft. Nå tenker jeg verden snart går under av nysgjerrighet.

Vel, jeg prøvde i hvert fall:

1. Da jeg var liten, var jeg hysterisk redd for lus og fulle mennesker.
2. Jeg har en Mariah Carey-parfyme med en jævlig stor, grell, rosa sommerfugl til kork.
3. Jeg stjal en historiebok fra skolen i niende. Den hadde ikke permer, så de hadde nok kastet den uansett. Dessuten tenkte jeg at den nok ville komme godt med senere. Det gjorde den aldri.
4. Jeg bruker nesten aldri tanntråd.
5. Mamma spontanaborterte da jeg var fem.
6. Jeg har to sangtekster HG og jeg skrev i åttende på PC-en. Selvmord, ulykkelig kjærlighet og vær deg selv!
7. Jeg fikk 4 på nynorsksagaen, og ble fornøyd.

Og så, til den morsomme delen: jeg utfordrer Heidi og Nicolay.

Return of the Bea

Ja, jeg er tilbake. Ja, jeg er tilkoblet et trådløst nettverk igjen. Ja, jeg ligger i MIN seng, i rommet med MINE lukter og MINE ting, drikker vann som faktisk slukker tørsten, kan legge meg når jeg vil uten at pappa kommer og maser om at vi skal opp tidlig neste dag for å oppleve noe fantastisk unikt. Jeg slipper å betale 5% av timelønna mi hver gang jeg skal sende en melding. Jeg kan dusje så lenge jeg vil, uten å bekymre meg for om jeg er frekk som bruker opp varmtvannet til de vi besøker, eller bare sånn at de som kommer etter meg må dusje kaldt. Jeg slipper å være den som dusjer kaldt fordi andre er egoistiske. Jeg har ikke lenger noen unnskyldning for å innta enorme, og da mener jeg ENORME mengder potetgull og sjokolade hver dag, hvilket betyr at jeg forhåpentligvis kommer til å miste noen av alle kiloene jeg har lagt på meg. Jeg slipper å smøre meg med solkrem sånn at huden min blir fet og stygg og kvisete og ekkel. Jeg slipper å vente i evigheter på at sanden på føttene mine skal bli såpass tørr at jeg kan børste den av, og så putte føttene i skoene, bare for å få dem overfylt av sand etter to sekunder igjen.

Det har ikke skjedd mye spennende. Her er de få nevneverdige tingene jeg kan komme på:

• Jeg kjøpte minst 20 dusjgeleer i Spania. Jeg hadde ikke brukt NOEN penger, var desperat, og så var det så billig. Så nå har jeg såpe ut studietiden. Minst. Dama i kassa lo litt av meg, men hun kunne ikke si noe, for hun snakket ikke engelsk, taperen.
• Jeg leste Animal Farm mens jeg var på en bondegård, etter anbefaling av Nicolay. HØHØ.
• Jeg kjøpte fine Diesel-sko i Spania, som får meg til å bli nesten like høy som pappa.
• Jeg har blitt for gammel for tivoli og denslags. Jeg ble kvalm og sliten etter å ha tatt Tårnet x 2, Flyvende teppet, Demonen og Rutsjebanen.
• Jeg hadde valget mellom hamburger og pastasalat, og bestilte pastasalat.
• En spansk kelner rettet på meg. Jeg var flink og sa "gratsias", han sa "no no, it's 'grathias'". Han hadde sikkert ikke vært så flink i norsk hvis han hadde prøvd.

Ellers fant mamma ut at hun hadde forlatt Norge med et flåttbitt med boreliabakterier, så vi var på sykehuset og denslags. Dramatisk.

Demotiverende dritt

Jeg håper alle la merke til det snertne bokstavrimet i tittelen. Så, til poenget:

Jeg våknet i dag med vissheten om at dagen skulle bli en sunn, fornuftig, bra dag. Jeg gikk opp, spiste en sunn frokost, gjorde fornuftige ting som å skrive jobbsøknad og øve litt på talen til mormor, og så hadde jeg tenkt meg i svømmehallen. Men siden mor og jeg er alene, spurte hun om jeg ikke kunne ta det etter middag. Siden dagen allerede var så perfekt og flink, tenkte jeg at selvfølgelig kan jeg spise middag med deg, kjære mor. Jeg gikk til og med på butikken for henne, og kjøpte ingredienser til en sunn middag. Etter middag fortsatte flinkheten, og jeg leste litt i avisen, noe jeg nesten aldri gjør lenger. De kameraovervåker forresten hundeeiere som ikke plukker opp dritten til hundene sine i England, jeg burde kanskje skrevet et eget innlegg om det for å være litt politisk og sånt, men nå gidder jeg ikke være flink lenger. Da jeg bestemte meg for at NÅ er det tid for å gå og brenne av noen kalorier, kunne kommunens nettsider fortelle meg at nei, dessverre, vi stenger for inngang klokken FEM nå som det er ferie. Herlig, sant? Kronen på verket, målet med dagen, grunnen til at jeg ble født, omtrent, falt i grus. Så nå sitter jeg her og svetter i hjel på grunn av gulvvarmen, og stapper i meg resten av chillinøttene fra i går. Jævla stengetider.

If I'm not back again this time tomorrow, carry on, carry on

Mye godt kan sies om min mor, men spesielt teknisk anlagt er hun ikke. Hvorfor gulvvarmen i det hele tatt står på i juni (for denne hendelsen inntraff da det ennå var juni), er et godt spørsmål. Det syntes nok min mor også, og bestemte seg for å gjøre noe med den grusomme varmen som plaget alle beboerne av huset vårt. Det skulle hun aldri ha gjort. I stedet for å skru spakene eller kranene eller hva det nå er som regulerer gulvvarmen riktig vei, klarte hun å varme opp huset som om det skulle vært minus tretti grader ute. Jeg, som hater alt av temperaturer bortsett fra tjue grader, halvveis overskyet, blir mer og mer desperat, særlig ettersom jeg må skrive både jobbsøknad og tale til bursdagen til mormor. Dette er veldig vanskelig når du konsentrerer deg hardt om å holde deg i live, tro meg.

Denne varmen gjør også at jeg må sove med vinduet på vidt gap, med persiennen litt opptrukket. I og med at jeg ikke kan ha på meg særlig mye klær i heten (jeg mener SÆRLIG mye, ta det med ro, du får ikke sett meg naken i første omgang) er jeg litt småredd for at en og annen eldre mann med sære interesser skal spasere forbi vinduet mitt og ta en titt på meg. Særlig i og med at jeg har vindu rett ved gaten, og at senga er rett under vinduet mitt. Jeg sovnet til slutt med disse tankene i hodet, og på morgenkvisten våknet jeg av at persiennene raslet noe grusomt. "NÅ BLIR JEG ANTASTET OG HVA VERRE ER!", tenkte jeg, og spratt opp, for å se en svart og hvit katt på vei inn i rommet mitt. "HUSJ!", ropte jeg, og vekk var katten. Litt dramatisk var det vel allikevel.

Jeg var på biblioteket i sted. Dels for å få slippe unna varmen, dels for å låne bøker, og dels for å møte Nicolay. Han fikk Kent-plakater av meg, og jeg fikk chillinøtter av ham. Som jeg sitter og spiser på nå. Nam. Etter at jeg hyllet biblioteket så veldig for noen poster siden, synes jeg de skulle vært ganske snille mot meg, men nei da. De hadde hverken Animal Farm, L, Trainspotting, Tusen strålende soler på engelsk eller Beatles. Men noe fikk jeg da lånt meg. Her kommer en liste:

Madonna-gåten (for tredje gang)
Mrs Dalloway (lydbok, jeg tviler sterkt på at jeg kommer meg igjennom hele)
Fakta  om Finland
Oui! Fransk for begynnere (CD som sikkert kommer til å rose meg uten å ha hørt meg snakke)
Sovende floke (Tore Renberg, dvs. høye forventninger)
Renselse (Renberg igjen)
En god tid (De hadde mye Renberg der, ok?)
Forbrytelse og straff (Hvis jeg klarer begge bindene, er jeg kulere enn de fleste)
The Shining (Håper den er skumlere enn filmen)
Farmor har kabel-TV / Videogutten (Renberg for fjerde gang)

Apropos ingenting har jeg spist kun dritt de siste ukene, og har gått opp i vekt og fått større pupper. Jeg tror jeg skal svømme i morgen.

Apropos ingenting II, Nico og jeg har holdt ut med hverandre i én måned og én dag. Han var trøtt i går, og familien fortalte mye søtt fra barndommen.