Valg og atombomber

Nå har jeg en god stund kviet meg for å blogge. Det har jo vært valg, og som Unge Høyre-kvinnen jeg er, burde jeg vel skrive en lang, smart analyse om valget og hva som var bra og hva som var teit og hvem som er flinke og hvem som er dårlige og mine spådommer og fordommer og hurra og fy. Men, når sant skal sies, er jeg egentlig flinkere til å mene i mitt stille sinn enn på papiret (eller PC-skjermen, siden vi lever i 2009), så jeg tror egentlig jeg bare sier at hurra for sterkt Høyre, æsj for fire nye år (jeg er 22 neste gang det er håp!), og hei, gjør sånn at alle stemmer teller likt til neste gang, 'a.

Så, til noe jeg er flinkere til å blogge om. Nemlig meg selv. Skolen. Jobben. Trening. Hvor mye jeg kjeder meg. Lars. Hva jeg spiste til frokost. I dag: skole;

Er ikke det verste som finnes når du har strevd skikkelig for å komme i gang med en stil, endelig fått skikkelig grepet på det, skrevet kanskje tre ganske bra sider, for så å finne ut at hei, du har jo ikke svart på oppgaven i det hele tatt? Nei, OK, så er det kanskje ikke det verste som finnes, la meg være politisk korrekt og påpeke at folk sulter og vi faktisk er dødsheldige som får lov til å gå på skole, i motsetning til barna i Afrika, men det er fortsatt kjipt. Og jeg som for én gangs skyld var i humør til å bable om atombomben, må nå vente til jeg får spurt læreren om jeg svarer på oppgaven ved å skrive om atombomben som skillet mellom moderniteten og postmodernismen, til jeg kan fortsette. STAKKARS MEG!