Skrivesperre

Plutselig fikk jeg for meg å begynne med hardcore blogging igjen, så her kommer andre innlegg dette kvarteret. Står muligens i kontrast til overskriften, men bare vent.

Jeg sitter og leser til historie og filosofi-tentamen, og forbereder meg på å "belyse, kommentere og drøfte ulike problemstillinger som temaet [likhet] reiser". Nei da, jeg tulla. Jeg klarer ikke å forberede noen ting, jeg bare gruer meg. Jeg vet nemlig hvordan det kommer til å gå. Det kommer til å gå helt likt som det har gått på de siste tre-fire prøvene jeg har hatt. Rett i dass.

Jeg var skikkelig flink på skolen før. Hittil har jeg 6 i snitt i avgangsfagene, og fikk jeg i lekse å skumme igjennom et kapittel, kan du være sikker på at jeg skrev notater og svarte på oppsummeringsspørsmålene i tillegg. Jeg skrev også gode stiler. Det merker jeg nå. Når jeg leser stilene mine fra første og andre gym blir jeg råimponert. Wow, moden refleksjon! Du verden, morsom vri på problemstillingen! Jøss, for en tankerekke! Nå, derimot, klarer jeg ikke sånt lenger.

Jeg bare kløner og klanter. På sist historieprøve, med en lærer som elsker refleksjoner og kritiske innvendinger, klarte jeg bare å reprodusere et par poeng fra boka på en usedvanlig barnslig måte. På nynorsktentamen klarte jeg ikke å produsere en eneste fornuftig tanke, langt mindre formulere noe som helst. Jeg var direkte flau da jeg leverte, og tror aldri jeg kan se norsklæreren min i øynene igjen.

Og derfor gruer jeg meg til i morgen. Til å sitte foran macen i fem timer, glanende inn i skjermen som om en løsning, en kur mot idiotien, skulle ligge gjemt der. Skrive av en setning fra boka i ny og ne, putte noe svada bak "men hvis man ser det fra et sosialistisk perspektiv", glane litt til. Se på klokka, svette mer og mer etter hvert som det går opp for meg at jeg snart må levere, og at teksten min ikke vil gi meg mer enn en firer. Prøve å tvinge meg selv til å skrive noe, i visshet om at det er nå eller aldri, uten at det er i nærheten av å hjelpe. Fortvile, fordi jeg vet at jeg en gang har kunnet dette, men av en eller annen grunn har glemt det.

Dessuten passer slik akutt dumhet/skrivesperre dårlig nå. I og med at jeg snart har tre skriftlige eksamener. Jeg vil ikke mer.