Litt om de tyske guttene

Et av målene med disse utvekslingsturene er jo at man skal lære andre kulturer å kjenne, og jeg føler at jeg har kommet virkelig innpå den tyske flørtekulturen. Jeg har tatt igjen noen viktige år jeg gikk glipp av på barneskolen, og føler meg nå som et helt menneske.

Jeg ble aldri spurt på på barneskolen. Jeg ble dog bedt på en dobbeldate hvor jeg kom for sent, i treningstøy, og guttene det var snakk om feiga ut etter filmen og ikke gadd å bli med på Peppes. I tillegg spurte jeg på en som sa nei fordi han ikke var klar for det ennå, og som to timer senere ble sammen med hun som hadde spurt på ham for meg. Men nå, etter tysklandsturen, mangler ikke denne delen av livet mitt lenger.

For å begynne med litt bakgrunnsinformasjon, startet disse tyskerne tidlig med oppsjekkingen av oss. Da de besøkte oss i Norge, sendte de medtyskere rundt og spurte nordmenn om vi var interesserte i den og den, og fulgte etter sine utvalgte nordmenn overalt. Kos. Det ble dog ikke så mye på meg den gangen, og siden jeg liker best å snakke om MEG SELV, kommer jeg til det NÅ.

Første morsomme opplevelse, prøveromskøen
Simen sin, Sindre sin og Aksel sin tysker sto og snakket mellom seg på saksisk dialekt om at de skulle ta bilde av meg over døren mens jeg prøvde klærne. Til min kommentar til det, som lød ca. "eh, ja vel?", svarte de med "HVA? SKJØNNER DU HVA VI SIER?" (hvilket jeg for øvrig tar som et STORT kompliment til tysken min) før de brøt ut i et hysterisk fniseanfall. Lol.

Andre morsomme opplevelse, prøverommet
Jeg står i prøverommet, har fortsatt ikke sett noen kameraer over døren, de feiget nok ut, stakkarene. Men så spør de "kan vi se?". "Jeg har ikke noe på meg nå", svarer jeg, hvorpå de utbryter "ÅH DA VIL VI I HVERT FALL SE!", etterfulgt av et fniseanfall som er enda mer hysterisk enn det forrige. Tenk deg en jente i BH, da. Nei, fytti rakkern.

Tredje, og aller morsommste, opplevelse
Etter å ha holdt et svært dårlig forberedt foredrag om det norske skolesystemet, ikledd Lars' russeklær, merket jeg at en fyr smilte til meg hele tiden. Det var da hyggelig, tenkte jeg, gjestfrihet liker man. Dagen etter kommer tyskeren min løpende bort til meg, knall rød i fjeset, og ser ut som om hun har blitt utnevnt til USAs nye president eller noe liknende. "Du ser han der borte? Han der? Han sa til meg at jeg skulle si at han synes du er veldig pen og søt og sånt! Tihihihi!!! Han har mast på meg i en evighet om at jeg skal si det nå, altså." Neimen så hyggelig. Så jeg prøver å smile til ham eller noe, men han turte aldri å se på meg igjen. Jeg gråter når jeg tenker på alt som kunne blitt.

De er på om mulig enda søtere nivå når det gjelder undertøy. Først pekte tyskeren min på en Triumph-butikk, fnis fnis, skal vi gå inn der, liksom? Morsomste tullballforslaget jeg noen gang har hørt. Så lo de seg i hjel av at Sindre skulle kjøpe boxere.

Jeg savner dem, ass.