PMS-portretter

Jeg ødelegger alt jeg kommer borti i dag. Først fikk jeg Pokémonspillet og tenkte HURRA og spilte lenge og lagra og da jeg skulle spille igjen fikk jeg den koselige beskjeden om at all data var slettet, så da bare lå jeg på senga i veldig lenge og ville egentlig gråte, men så tenkte jeg at herregud, jeg er atten år gammel, skjerp deg, og så gikk jeg på jobb. Etter jobb skulle jeg lage mat hos Lars mens han jobber, og jeg tok opp kyllinglår og la dem i varmt vann, men vannet bare lakk inn i posen og endte opp med å skylle vekk alt krydderet fra kyllingen og jeg er sulten og kyllingen er fortsatt frossen og jeg vet ikke hvordan man tiner i mikroen så jeg spiste en av chipsposene jeg skulle spare til i kveld, og så gikk det opp for meg at jeg har gått helt ekstremt masse opp i vekt (sikkert fordi jeg spiser chips hver dag) og at jeg ikke burde spist posen, for jeg vil jo ikke være feit, men hva skal jeg gjøre, jeg er jo så sulten. Så klarte jeg på et mirakuløst vis å skru på TV-en, men rett etterpå la jeg meg på fjernkontrollen og alt ble svart og snø og det tok hundre år å få Mythbusters tilbake, og så var det bare en kjedelig episode, og nå har jeg ingenting å gjøre siden Pokémonspillet jeg hadde planlagt å bruke kvelden på ikke funker og jeg ikke tok med bok siden jeg hadde tenkt å spille Pokémon, så nå sitter jeg på PC-en og håper at noen skal skrive til meg på Facebook-chat, men det gjør de ikke, og leser failblog, som ikke er noe morsomt lenger, og gleder meg bare til Lars kommer hjem og ordner opp i alt.

Hjelp!

Jeg ble gal, og, må jeg innrømme, noe nostalgisk av Lars' evinnelige Pokémonspilling, og før jeg visste ordet av det, hadde jeg brukt 199 kr på et Pokémonspill til Gameboyen min. Hjelp.

Kjære dagbok

I går lekte jeg med Kåre og Lars og det var gøy men så begynte de å spille Pokémon og jeg fikk ikke være med fordi Gameboyen min ikke var bra nok og så satte Lars og Kåre og Harald seg i én sofa og hadde det kjempegøy mens jeg satt i en annen helt alene og leste og det var litt trist fordi jeg var ensom men også litt bra fordi jeg fikk en hel sofa for meg selv.