Vi har hatt en del problemer med strømmen i det siste, for å si det veldig mildt. Sikringene går omtrent bare du tenner et stearinlys, og det er både dyrt og plagsomt og ugøy. Derfor har vår fantastiske landlord investert i en elektriker som skal ordne opp i dette, og det er vi dødsglade for. Han hadde bare ikke trengt å komme akkurat i dag! I dag starter jeg nemlig på jobb halv to. Det betyr at gjør alt jeg vanligvis gjør på morgenen, klokken tolv. Og dette er jo selvfølgelig typisk elektrikertid.
Jeg våkner av at det banker på døren. Men jeg, som er midt inne i en drøm at jeg danset vals med en jeg gikk på ungdomskole med, men aldri snakket med, regner med at det er en del av drømmen, og prøver å sove videre. Så blir det merkelig stille i hele huset. Sånn ordentlig stille: vifta på badet slukner, gulvvarmen klikker av, ingen elektriske lyder i det hele tatt. Åhneiåhneiåhnei, tenker jeg.
Det første som slår meg, er frokosten min. Jeg er dødsavhengig av å varme rundtstykket mitt i ovnen hver morgen. Dagen blir bare ikke den samme uten. Ja ja, jeg kan jo i nødstilfelle bruke mikrobølgeovnen, tenker jeg. Så kommer jeg på at den også går på strøm. Ja ja, da får jeg ta nødløsningen fra reklamene som skal le av hvor dårlig råd studenter har: bruke hårføner. Nei. Vent. Jeg klarer ikke å tenke en uelektronisk tankegang!
Så kommer jeg på håret mitt. For at jeg skal tørre å i det hele tatt vise meg blant folk, må jeg både føne og rette ut håret, og som jeg allerede konkluderte med da jeg bekymret meg over rundstykket, virker ikke hårføner uten strøm. Ei heller rettetangen gjør det. Dette begynner å bli skikkelig krise. Ikke nok med at jeg måtte spise noe så kjedelig som frokostblanding til frokost. Nei da, jeg må gå rundt i hele dag og se ut SLIK. Snakk om ydmykelse.
Heldigvis kunne jeg dusje, da. Jeg trodde kanskje dusjen også var avhengig av elektrisitet, men da jeg med panikk i stemmen spurte elektrikeren om dette, så han bare dumt på meg. Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan vannet blir varmt uten strøm, da, men det er kanskje best å bare holde kjeft. Jeg brukte ekstra god tid i dusjen, også. Jeg hadde jo den halvtimen jeg vanligvis bruker til håret til overs. Kan jeg ikke bidra med min del til giftlokket på Bergen på ene måten, får jeg gjøre det på andre måter, liksom.
Så, her sitter jeg. Med frokostblandingsmak i munnen, grusomt hår, vått hår (nå blir jeg forkjølet, man skal ikke gå ut med vått hår!), sminke som bærer tydelig preg av at den ble påført i mørket (kommer til å se ut som om jeg skal på ukrainsk nattklubb når jeg kommer ut inn i lyset på jobb), og ikke får jeg satt på oppvaskmaskinen heller. Og, det nesten verste av alt: Kommer meg ikke på internett for å få klagd på alt dette heller! Ja, særlig. Avslørt, du blogger jo! tenker du kanskje. Vel, heldigvis har dagens moderne laptoper noe så genialt som batteri. Og, som den hengivne blogger jeg plutselig har blitt, benytter jeg situasjonen hvor ingenting annet funker, til å skrive et innlegg til i kveld. Det er litt av en service, eller hva?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv hvem du er, ellers kommer jeg og tar deg.