Sørgemarsj

Jeg har tidligere hørt folk foreslå at man skal få lønn for å gå på skolen. Jeg vet ikke om det har vært seriøse forslag, men uansett; jeg har fnøset av det og sagt hahh, skolen er en fantastisk mulighet vi i vesten skal være supertakknemlige for og alt sånt. Så lenge du bor hjemme trenger du ikke penger for å gå på skolen. Dette har vært min klare oppfatning inntil for en halvtime siden. 

Jeg hadde satt av i dag til å skrive særemnestil. Lars og jeg skulle bare til byen for å kjøpe litt mat først. For, for å sitere Terje Tannfe, middag må man ha. Så dro vi bare en kort tur innom Bianco etterpå. Ikke at jeg skulle kjøpe noe, det har jeg jo ikke råd til. Men så fant jeg dem. Støvlettene i mitt liv. Seriøst. De var akkurat som den perfekte støvlett skal være, selve idealstøvletten hvis du tror på Platon. Fornuft og fordommer til side, jeg måtte ha dem! Så kom tiden da jeg skulle trekke kortet. Så kom beskjeden. Avvist. AVVIST? MEN ..? Jeg har jo nettopp fått lønn! Jeg ... 

Jeg er knust. Nå bare sitter jeg i senga til Lars og har ikke lyst til å spille Kingdom Hearts engang, selv om jeg har blitt skikkelig flink til det i det siste. Jeg har i hvert fall ikke lyst til å sammenlikne barnekarakterene i Bröderna Lejonhjärta og Kompani Orheim. Hvilket bringer meg til startpoenget mitt: Hadde man fått lønn for å gå på skolen, kunne man kjøpt de fine skoa, ikke blitt deprimert, og dermed klart å skrive særemne!