Fadderuke

Jeg er den eneste i Bergen som ikke er fadder eller fadderunge for øyeblikket, det er jeg sikker på. Det er rart, jeg føler meg på en merkelig måte utenfor når jeg ser alle med T-skjorter og bånd og store grupper. Som om ikke utstøtingen fra samfunnet var nok, har jeg i tillegg klart å pådra meg urinveisinfeksjon eller noe. Så nå sitter jeg og ser på at Daniel (som faktisk heller ikke er fadder eller fadderunge) spiller et kjedelig spill, har ikke spist annet enn en halv burger i dag og har egentlig lyst til å se på Sex and the City, men det går jo ikke når Daniel har okkupert TV-en.