25.10.09

Å leve med en ti år gammel gutt som nettopp har blitt kul

Jeg vasker kjøkkenet. Min bror synes dette er et godt tidspunkt å subbe rundt overalt der jeg har vasket på.

Jeg: Kan du være så snill å ikke gå her nå?
Han: Hvorfor ikke det, 'a?
Jeg: Fordi det blir skittent der jeg nettopp har vasket.
Han: Kuuuuult! (Hipp nikking og tilhørende armebevegelser følger)
Jeg: Ro ned fjortishormonene bitte litt, er du grei?
Han: Hvis du ... hvis du ... hvis du sier det der én eneste gang til, får du deg en på trynet!
Jeg: Oi. Da skal jeg ikke si det igjen.
Han: ÅÅÅÅHHHHH, du tror du er så kul, du, bare fordi du har Lars!

Stillhet

Han: Men du har rett, da. Han er kul. I motsetning til DEG.

Stillhet igjen

Han setter seg for å telle penger

Han: Åh, disse 50-øringene er så TEITE! Like slemme som Bea!

5.10.09

Cooper

Én times søvn på toget. To dårlig timede Red Bull. Angst, mareritt, nerver, en uvanlig sterk trang til å rømme. Misunnelige blikk på spreke kropper. Tunge bein. Hjertesmerte. Hold. Pustevansker. Bankende blodkar i ansiktet. Brekninger. Oppgitthet. Verden er for varm. Tre-fire runder bak de raskeste, én bak de treigeste. Dårligst i klassen. Kan det ikke være over nå? Vær så snill?

Kollapse på gresset. Det gjorde vondt.

3.10.09

Sørgemarsj

Jeg har tidligere hørt folk foreslå at man skal få lønn for å gå på skolen. Jeg vet ikke om det har vært seriøse forslag, men uansett; jeg har fnøset av det og sagt hahh, skolen er en fantastisk mulighet vi i vesten skal være supertakknemlige for og alt sånt. Så lenge du bor hjemme trenger du ikke penger for å gå på skolen. Dette har vært min klare oppfatning inntil for en halvtime siden. 

Jeg hadde satt av i dag til å skrive særemnestil. Lars og jeg skulle bare til byen for å kjøpe litt mat først. For, for å sitere Terje Tannfe, middag må man ha. Så dro vi bare en kort tur innom Bianco etterpå. Ikke at jeg skulle kjøpe noe, det har jeg jo ikke råd til. Men så fant jeg dem. Støvlettene i mitt liv. Seriøst. De var akkurat som den perfekte støvlett skal være, selve idealstøvletten hvis du tror på Platon. Fornuft og fordommer til side, jeg måtte ha dem! Så kom tiden da jeg skulle trekke kortet. Så kom beskjeden. Avvist. AVVIST? MEN ..? Jeg har jo nettopp fått lønn! Jeg ... 

Jeg er knust. Nå bare sitter jeg i senga til Lars og har ikke lyst til å spille Kingdom Hearts engang, selv om jeg har blitt skikkelig flink til det i det siste. Jeg har i hvert fall ikke lyst til å sammenlikne barnekarakterene i Bröderna Lejonhjärta og Kompani Orheim. Hvilket bringer meg til startpoenget mitt: Hadde man fått lønn for å gå på skolen, kunne man kjøpt de fine skoa, ikke blitt deprimert, og dermed klart å skrive særemne!