28.1.09

Oppdragsskriving

OK, dette er greia: Jeg vet jeg ikke er velkommen her, men Bea har gitt meg en ny sjanse, rett og slett fordi hun ville, og hennes definisjon av demokrati er "noe som gagner meg og/eller Lars". Derfor skriver jeg her, og derfor må dere lide dere gjennom mine endeløse blogginnlegg flere ganger enn bare den ene gangen dere trodde dere fikk ved å stemme nei til meg. HAH!

Men, jeg er jo en god, ydmyk og gavmild gud, så jeg lar dere velge hva jeg skal blogge om. Jeg vil åpne for kommentarer etter hvert av mine innlegg, og der kommer dere til å kommentere. Dere kommer med forslag til hva neste Larsblogg her på Beablogg skal handle om, og jeg skriver ned alle forslagene på lapper, krøller lappene sammen, legger alle forslagene ned i en av mine utallige hatter, og trekker ett av forslagene. Siden jeg er kul, vil jeg be dere om å si hvem dere er når dere kommer med forslag, så kan jeg si hvem som vant (og det er digg å vinne, er det ikke?) og slike ting. Dessuten er det forferdelig grusomt når folk kommenterer anonymt.

- Koz og klemz fra Lars

EDIT: Jeg gidder ikke be om seriøste henvendelser. Foreslå noe, og jeg skriver om det. Iallfall om det trekkes opp av hatten.

Fremmedfrykt og sjalusi

Jeg er skuffet. Meget skuffet.

For en tid tilbake lot jeg min bedårende kjæreste skrive et innlegg her. På hans oppfordring opprettet jeg deretter en poll der folk kunne stemme. Ville vi ha ham her fordi han var kjekk? Ville vi ha ham her for avveksling? Eller var vi sjalu, og derfor skeptiske til ham? Eller var det rett og slett fremmedfrykt i folkets hjerter? Jeg tenkte at det er vel ikke engang nødvendig å opprette noe slikt, alle kommer til å stemme på kjekk. Men slik gikk det ikke.

Det viser seg at 12 av leserne mine har et maktsykt forhold til meg. Det utgjør 48%, og det er ganske mye. Dette er skremmende. Jeg er min person, og bare min! (Og Lars', da.) Dessuten er tre stykker redde for fremmede, og det er heller ikke bra. Hva slags verden lever vi i hvis man skal låse seg inne, bolte dørene og bare lese blogger med én forfatter? En ganske trist en. Derfor har jeg besluttet å gjøre slik man gjør for å fjerne frykt og fordommer: man konfronterer folk med dem. Derfor kan dere vente et nytt innlegg fra Lars innen nærmeste fremtid er over. Og jeg håper nå at alle kommenterer det med et hjerte, minst.

27.1.09

Mobilmoro

Telenor sa mobilen skulle koste én krone. Hurra, tenkte jeg, og trykket på "bestill". Så skulle den visst koste 86. Porto er jo ikke gratis. Greit, forståelig, det blir allikevel en billig mobil, og jeg trykket på "bekreft ordre". Mobilen kom, og alle var glade. I hvert fall jeg. Så fikk jeg et brev fra Telenor. Jeg orker ikke å finne det for å sitere, men det var omtrent slik:

"Abonnementet du bestilte skulle egentlig ikke koste noe i måneden. Men siden du bestilte en mobil i tillegg, kommer abonnementet til å koste 199 kr i måneden i et helt år. Ikke mobilen, altså, den er fortsatt like billig. Det var derfor vi ikke sa noe om det da du bestilte den."

Ganske frekt. Tenk om jeg ikke har 12*199 kr til disposisjon? Tenk om jeg heller ville brukt 12*199 kr på mat? Det tenkte nok ikke Telenor på. Eller, kanskje var det akkurat det de gjorde, og kanskje var det derfor de skjulte det så inni hampen godt at hverken Lars eller jeg greide å finne det da vi skulle kjøpe mobil.

Men herregud, jeg mener da virkelig ikke å dra med meg hele Norge inn i en depresjon på grunn av dette. Mobilen kan ganske mye morsomt. Den har bl.a. et program der en mann beveger litt på seg. Men det er bare til man rister på den. Da beveger han nemlig MYE på seg. Definitivt verdt de 12*199 kronene i seg, bare det. Den har dessuten et program som kan lage tegneserier, og skritteller. Jeg er godt på vei til å bli helsefreak, og gikk over 12 000 skritt i går. Det er bedre enn de beste, det.

25.1.09

Å kjøpe sexbøker: en guide

Sex er helt naturlig, folkens. Ingenting å skamme seg over, ikke sant? Bøker er også helt naturlig. Eller, helt naturlig er det vel ikke, men det er i hvert fall ingenting å skamme seg over. Av dette kan vi trekke den konklusjon at kjøp av sexbøker også er helt naturlig. I hvert fall nesten. Og ingenting å skamme seg over. Allikevel opplever jeg at folk skammer seg over dette. At de ikke tør. Og det er jo dumt, for vi har faktisk ganske mange fine sexbøker der jeg jobber. Vil du, men tør ikke? Her er noen tips:

  1. Be om å få den pakket inn. I og med at det er helt umulig å pakke den opp med én gang du kommer hjem, overbeviser du oss indirekte om at den ikke er til deg. Veldig smart.
  2. Understrek, forklar og deklamer allikevel for sikkerhets skyld at den ikke er til deg. Det er mye tøffere å være kompisen til han som får seg noe, enn å være han som får seg noe selv.
  3. Stå og se alle andre veier, prøv å skjule disken med kroppen for alle andre kunder, klå nervøst på deg selv, pust høylytt og ujevnt, klø deg i håret, se på klokka og snakk unormalt høyt om været. Det er de folka vi glemmer med én gang etter at de har gått, og vi vet at de hadde tid til å drive med så mye annet under kjøpet at de ikke brydde seg det minste om at de kjøpte en sexbok, herregud.
  4. Legg den på disken med forsiden ned. Ingen ser da hva for noen ulumskheter du, nei, jeg mener vennene dine, driver med. Det vil aldri falle oss inn å snu den, og skulle det mot formodning gjøre det, blir det mye mer diskret enn hvis den bare hadde blitt lagt på disken.

Sånn, da vet du hvordan du skal gjøre. Da er du klar for å prøve. La meg komme med en anbefaling:

Sexguide for homser. Sannsynligvis den boka hos oss som har blitt mest bladd i. Så mye at den nesten ser ut som en biblioteksbok. Den er faktisk bra, lett og lekent skrevet, og inneholder sikkert en haug gode tips. Og jeg hadde blitt overlykkelig om noen faktisk kjøpte den snart.

Og så, en bok jeg synes du skal holde deg og barna dine unna:

Karsten og Petra kjører brannbil. Da jeg var liten, handlet bøkene om brødre som kjempet mot onde krefter, folk og røvere i Kardemommeby og en lastebil og en haug unger. Men den tid er forbi. Nå skal de allerede i en alder på 0-2 år introduseres for folk som har sex during mensen. Stå opp mot galskapen!

Og du, lykke til. God nytelse.

22.1.09

Skitsnack

Jeg har blogstop for tiden, men frykt ikke, frykt ikke, frykt ikke, jeg kommer stadig tilbake med nye tapre forsøk.

Tittelen er et subtilt hint om at jeg ønsker meg Lasse Lindh-CD-er til bursdagen min. Og så ønsker jeg meg Sex and the City-boksen. Skikkelig. Ikke at noen som har råd til den (les: mamma og pappa) leser bloggen min, men jeg ønsker meg den allikevel.

Tittelen er også et hind om at dette bare er tullball. Hm.

Jeg skal svømme i dag. Etter at jeg har hatt gym. Du kjenner meg ikke igjen, sier du? Vel, det gjør ikke jeg heller.

20.1.09

Begynnelsen på slutten

Jeg visste det ville komme, men man kan vel aldri forberede seg godt nok på at den ene høyttaleren i hodetelefonene skal slutte å funke. 

Ikke at jeg prøver å hinte eller noe liknende, nevner bare i forbifarten at jeg har bursdag om under to uker.

19.1.09

Et sted å være

Jeg er så innmari glad for at skolen er et sted å være, altså. Hvis ikke disse sympatiske forkjemperne hadde blødd, svettet og grått, vet jeg ikke hvor jeg skulle fått utløp for mine kreative sider. Bare se hvor mye jeg lærte i tysken i dag.

Siste bilde vakte mye oppstyr. Enkelte mener det er en tampong, andre synes det ser ut som en guttetiss, mens jeg og  Sindre skjønner ikke hvordan folk kan unngå å se at det er en baby.

16.1.09

En kort innføring i gutters tankegang - Bea rapporterer

Helgen svarte ikke til forventningene for fem øre, da jeg var voksen, ansvarlig, edru og trøtt. Heldigvis hadde jeg drasset med meg gutta, så mens andre gjorde litt av hvert, lærte de meg hvordan gutter tenker. Egentlig kan det lettest oppsummeres ved hjelp av fire punkter:

  1. Gutter er kåte.
  2. Gutter er kåte.
  3. Gutter er kåte.
  4. Gutter er kåte.

Mulig det er common knowledge, men  jeg valgte bort sosiologi fra timeplanen, så jeg forventer fortsatt en viss applaus.

Nå hadde jeg først skrevet en lang harang med detaljerte sitater og inngående opplysninger, men siden jeg prøver å holde nyttårsforsettet mitt om å bli et snilt og godt likt menneske, slettet jeg det, og nevner heller i en bisetning at en fyr, som jeg velger å holde anonym, tryglet om å få ha sandwich med meg og Lars, grunnet at han ville ha sex med meg, at jeg måtte ta på meg en genser fordi kompisene mine ikke greide å la være å se på puppene mine, og en lengre samtale om hva gutter ser for seg når de snakker med jenter, hva de ønsker å oppnå med jenter, og hvordan de oppfører seg for å komme dit.

Okei, dette ble ikke en rapport allikevel, derimot et innlegg der jeg erter fordi jeg sitter på mer kunnskap enn alle andre. Og siden jeg er så vitende og insider, har jeg ikke engang noen avslutning på dette innlegget.

15.1.09

Dagen da helvete frøs

Jada, vi har snakket om det, lovet oss selv å bli flinke, men det har skjedd før. Løpe fem mil i uka, starte på Elixia, ta yogatimer, trapper i stedet for heiser. Men skjer det? Nei. Ikke før i dag.

75 kroner i inngangsbillett til svømmehallen er ganske drøyt. Skulle nesten tro de ville at verden skulle dø av diabetes og fedme. Det er dog ganske korttenkt, da de ikke ville fått noen besøkere dersom dette faktisk skjedde. Det hadde fint lite med saken å gjøre, men det er faktisk sant at trening gir overskudd, så jeg bare hamrer løs.

Så, til poenget.

Ilanit og jeg svømte 60 lengder a 25 meter, uten opphold.

Ilanit og jeg. ILANIT OG JEG, til sammen TRE kilometer, svømme, svømme, svømme. Vi var så flinke at badevakten smilte til oss, og en fremmed dame spurte om vi hadde et mål. Hun virket ganske imponert over 60 lengder. Jeg klandrer henne ikke, akkurat. Etterpå belønte vi oss selv med badstue, men det ble ødelagt av en korpulent, eldre frue i Evas drakt som helte en hel bøtte med vann på ovnen.

Dette er forresten noe som skal skje hver torsdag. (Svømming, ikke drapsforsøk i badstuen. Håper jeg.) Fy faderullan, modell...jegerne kommer til å løpe meg ned.

Forresten, dere ser kanskje at vi har fått en ny forfatter her i bloggen. Lars heter han. Jeg håper dere vil ta godt imot ham, og få ham til å føle seg hjemme.

Gjesteinnlegg, yay!

Jepp, da var løpet kjørt, jeg har blitt gjesteforfatter her på den nokså geniale Bea-bloggen. Beklager, alle dere som så et nytt innlegg her og gledet dere til å lese Beas fantastiske tanker om alt og ingenting, men egentlig for det meste bare meg.

Som mange av dere vet, er jeg Lars. Kjæresten til Bea. Jeg bor i Bergen, noe som gjør forholdet vårt til det mange vil kalle et avstandsforhold. Tenk litt på den, du! Men uansett, vi klarer oss fint, så!

Jeg har egentlig ikke noe spesielt å skrive her, men tenkte bare å bable litt rundt, liksom. Så dere svikere og/eller spedalske som ikke allerede leser bloggen min, kan skjønne litt av hvem jeg er og hva slags person jeg er. 

Yeah, så ... eh, så var det det, da. Tja, jeg kan skrive om ... meh, blås i det, jeg skriver på impuls. Utafor døra mi, tror jeg de skumle sykepleierne og de andre greie folka på gangen min spiller bordtennis eller noe. Vi har ikke bordtennisbord, men det er definitivt lyden av en bordtennisball mot gulvet jeg hører fra bak døra. Mistenkelig.

Jeg er glad i Bea, visste dere det? Vel, det er kanskje ikke så overraskende, i og med at hun er kjæresten min, aka. jeg vant!

Meh, dette er rart. Skrive uten mål og mening, liksom. Jaja. Piss ut og ha det bra til neste gang! Kanskje jeg skriver her igjen, kanskje ikke. Bea gidder kanskje å lage en poll der dere kan stemme over om dere vil ha meg til å skrive her igjen eller ikke. Uansett, ha det bra!

13.1.09

Se hva jeg har!

I dag er en spesiell dag. Orlando Bloom blir 32 år, Ilanit har sitt femårsjubileum med mensen, jula skal ut av huset, og høstterminkarakterene settes. Men alt dette er bare detaljer i forhold til den virkelige grunnen til at jeg blogger om dagen i dag. I dag er det nemlig to måneder siden Lars og jeg annonserte på facebook at alle andre bare kunne gi opp, vi er kjærester! Og for å feire to måneder med verdens herligste, setter jeg inn et bilde av ham, fordi han er usedvanlig kjekk når han ikke har dusjet på et par tre dager. 

TAKK, LARS. TAKK FOR AT DU FINNES, FOR ALT DU ER FOR MEG, FOR DEN DU ER. FOR TELEFONSAMTALER MIDT PÅ NATTA, FOR STJERNESKINNSTURER, FOR JULEMYSTERIET, TAKK FOR DET BESTE SOM NOEN GANG HAR SKJEDD MEG, TAKK FOR AT JEG FÅR VÆRE JENTA DI. SMASK!

12.1.09

Talltull

Okei, jeg har aldri hatt sånn 100% lett for matte, men selv jeg skjønner da at det er noe skikkelig muffens på gang på bakrommet hos Blogspot.

Hvor har det blitt av femten av innleggene mine? (Merk forresten at dette kunstverket er det mest avanserte jeg noen gang har lagd i Paint. Nå slår det meg at jeg burde hatt et skille mellom oversikten over gamle innlegg og redigeringssaken, men det finnes da grenser.)

11.1.09

Endelig lønner det seg å sjekke postkassa

Jeg liker å få ting i posten. Se/hør/les min nyeste mottakelse:

Kjære Hege

Jeg håper jeg kan friste deg med en avis fra Oslo et par uker. Det er en enkel og grei avis som tar opp samfunnet innenlands og uten lansk. Del den med familie og venner. Jeg håper du setter pris på det. Ha en hyggelig lesestund og kos deg. Med vennlig hilsen Anne Britt, og så et etternavn og en adresse jeg er så snill at jeg sensurerer.

Jeg må innrømme at jeg, i hvert fall i tankene, felte en tåre for Hege, som aldri får motta toukerslange prøveabonnementet på Klassekampen, og for Anne Britt, som i god tro sendte dette velmente kortet til min adresse, i håp om at den skulle havne hos Hege. Det var allikevel litt moro. Gratis raddisavis til meg, liksom!

9.1.09

Rik onkel søkes

Jeg tjente 14 000 kroner i desember. Jeg fikk lønn 30. desember. Jeg er blakk.

Jeg skjønner ikke hvordan jeg får det til, og er ganske sur på meg selv nå, siden dette betyr at jeg allerede, ni dager uti det nye året der jeg skulle bli et nytt, bedre og ansvarlig menneske, må ta av sparekonto for å betale frisørbesøk. Ikke bra.